Storfjord kommune i Troms ville sørge for ei sikker krysning av E8 og skuterløypa på to områder.
Ordfører Knut Jentoft (LL) forteller at de da fikk seg en overraskelse fra Statskog, som er en stor grunneier i kommunen.
– Statskog ville ha mellom 1200 og 1400 kroner. Vi snakker altså her om at vi skulle få lov til å ha et trafikkskilt i et veikryss, forteller han.
Kommunen protesterte, og kravet frafalt etter hvert.
– Men det forklarer likevel hvordan man bruker statseiendommen for å tjene penger, mener Jentoft.
Loven gjelder ikke
VIL FORVALTE SELV: Knut Jentoft, ordfører i Storfjord, mener kommunen selv bør få forvalte Statskogs arealer.
Foto: Eirik Hind Sveen / NRKStatsskog bekrefter at Storfjord kommune ble avkrevd et saksbehandlingsgebyr på kroner 1250.
NRK har i en større reportasje fortalt om Statskogs forvaltning i Nordland og Troms. Mens inntekter på statsgrunn i Sør-Norge pløyes rett tilbake til lokalsamfunnene, går inntekter i de to nordnorske fylkene rett i statskassa.
Årsaken er at fjelloven, en lov som sikrer lokal forvaltningsrett på statsgrunn, ikke gjelder i Nord-Norge.
Statskog har siden 2006 gitt tilbake én million kroner til hvert fylkene Nordland og Troms, hvert år, til lokale tiltak.
«Profittbegjær»
Knut Jentoft sier at Storfjord kommune har liten rett til å bestemme over egne statseide arealer, i motsetning til i Sør-Norge. Han sammenligner samtidig Statskog med en kommersiell bedrift der målet er å tjene mest mulig penger.
– Profittbegjæret ligger som en klam hånd over all disponering av Statskogs eiendommer, mener Jentoft.
NRK har forklart denne kritikken til Statskog, som ikke har gitt kommentarer til det.
Priser per dekar for utleie av tomter er én inntektskilde for Statskog. Storfjord kommune har forhandlet om verditakst på mål til tomt, og fått foreslått 60.000 per dekar fra Statskog. Avgift per år utgjør noen tusenlapper.
Inntekter blir igjen
På statsallmenningene i Sør-Norge er det også avgifter på for eksempel hyttetomter og næringseiendommer. Her går 50 prosent av pengene til et lokalt oppnevnt fjellstyre, og 50 prosent til Statskog.
Men Statskog må bruke disse pengene tilbake i allmenningene.
– Fjelloven sørger for at de inntektene som staten har som grunneier ikke tas ut og brukes til andre formål, men de må brukes tilbake til allmenningene, forklarer Jan Borges, daglig leder i Norges Fjellstyresamband.
I Finnmark er det finnmarksloven som gjelder. Knut Jentoft etterlyser at Nordland og Troms får den samme forvaltningspraksisen på statens grunn som i Sør-Norge.
– Vi skulle gjerne kunne forvalte dette på en bærekraftig måte og pløye de inntektene som genereres tilbake til lokalsamfunnet, sier han.
