Onsdag og torsdag møter hun sine kolleger fra de andre NATO-landene i Brussel. Krisen i Ukraina og konflikten mellom Vesten og Russland vil dominere møtet.
NATOs forsterkede tilstedeværelse i øst har fått Russland til å reagere kraftig og anklage forsvarsalliansen for å trappe opp konflikten og presse fram russiske sikkerhetstiltak.
Men Russland har ingen grunn til å føle seg truet, mener Søreide, som forsvarer NATO-tiltakene i øst.
– Dette er et svar på usikkerheten Russland skaper ved sin bruk av militærmakt i Øst-Ukraina, sier hun til NTB.
– Det ville vært helt unaturlig hvis ikke NATO søkte å finne måter å berolige allierte på og samtidig ha defensive planer for hvordan man eventuelt håndterer en situasjon som eskalerer, mener Søreide.
– Skaper frykt
Russland har i Ukraina vist både evne og vilje til å bruke militærmakt til å endre landegrenser, understreker statsråden.
– Vi ser ikke noen trussel mot NATOs territorium nå, men må legge planer for en situasjon som har endret seg mye.
Søreide forstår heller ikke russiske påstander om at NATO med sin sterkere satsing i øst bidrar til at konflikten mellom øst og vest trappes opp.
– Russland har gjennomført en storstilt militær modernisering de siste årene med et reformprogram som strekker seg fram til 2020. Landet bruker 4.000 milliarder norske kroner på oppgradering, modernisering og anskaffelser, sier hun.
– Det er ikke i seg selv illegitimt. Utfordringen, som er skapt av Russland på egen hånd, er at landet bruker militærmakt til å endre grenser. Det skaper frykt hos mange, understreker Søreide.
Lagrer våpen
Ikke minst i de baltiske landene, som var med i Sovjetunionen fram til 1991, har Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya skapt frykt for at også de kan bli ofre for russisk aggresjon.
I tillegg til flere NATO-øvelser i øst og utvikling av en ny hurtigstyrke kommer USA nå for første gang til å forhåndslagre stridsvogner, pansrede kjøretøyer og annet utstyr i seks NATO-land i Sentral- og Øst-Europa.
Eksperter peker på at NATOs tiltak forsterker inntrykket i Russland av at alliansen i stadig større grad omringer landet. Det kan føre til en spiral av negativ retorikk og militær opptrapping, og mangel på kommunikasjon gir økt fare for at uforutsette hendelser utløser en alvorlig konflikt, advares det.
– Ønsker ikke konflikt
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg understreket i et intervju med CNN onsdag at alliansen verken ønsker konfrontasjon eller et nytt våpenkappløp.
– Alt er defensivt, proporsjonalt og i samsvar med inngåtte avtaler, sa han, og fremholdt at NATO holder kanalene for dialog åpne.
Betingelsen fra vestlig hold for å endre kurs er at Minsk-avtalen, som staker ut kursen for en løsning på Ukraina-konflikten, overholdes. Der har Russland en nøkkelrolle, fordi landet fortsatt støtter opprørerne i Øst-Ukraina, understreker Stoltenberg.
NATO-landene møter Ukrainas nye forsvarsminister torsdag. Over 6.500 mennesker er drept i borgerkrigen, som har rast siden april i fjor.
- LES OGSÅ: Forsvaret: kkje godt nok rusta
- LES OGSÅ: Her bør man heise Nato-flagg
- LES OGSÅ: Disse militærbasene kan forsvinne
(NTB)