Avtalen om grenseboerbevis er ingen månelanding i det norsk-russiske samarbeidet. Men den oppfattes som et viktig første skritt på den lange veien mot en visumfri grense i nord.
I Oslo tirsdag undertegner utenriksministrene Jonas Gahr Støre (Ap) og hans russiske kollega Sergej Lavrov nok en norsk-russisk avtale om grenseforhold.
Denne gangen er det en begrenset avtale for lokalbefolkningen på begge sider av den drøyt 19 mil lange grensen i nord.
- LES OGSÅ:
– Sprenger hull
Folk som bor inntil 30 kilometer fra grensen kan få utstedt et grenseboerbevis som gjør det mulig å reise uten visum over grensen.
– De skal med ett bevis kunne reise fram og tilbake over grensen i to uker uten å måtte ha visum hver gang. Dette betyr en veldig forenkling for en del tusen mennesker, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre til NTB da han under undertegningen av grenselinjeavtalen i Murmansk i september slapp nyheten om at avtalen skulle undertegnes i Oslo.
- LES OGSÅ:
Lederen i Barentssekretariatet i Kirkenes, Rune Rafaelsen, mener avtalen om grenseboerbevis kan få betydning for mer enn trafikken over den norsk-russiske grensen.
– Dette er det første viktige politiske skrittet som sprenger hull i Schengen-regimet. Grenseboerbevisavtalen er ingen månelanding. Men den åpner vei for at man på tvers av Schengengrensen kommer med lettelser for folk som vil samhandle med hverandre. Her er det ikke vi på den vestlige Schengen-siden som står for åpenhet. Det er på Schengen-siden problemet ligger, sier Rafaelsen til NTB.
Mer harryhandel
Han viser til Ukraina som har innført full visumfrihet overfor Schengen-landene uten at det har lettet grensepasseringene til EU-landene Polen, Slovakia og Ungarn nevneverdig.
– Vi har store forventninger til at man også andre steder i Europa ser hva Norge og Russland får til ved sin grense. Effekten av å utstede grenseboerbevis til lokalbefolkningen kan synes begrenset. Vi vil få mer harryhandel i Kirkenes, og det blir lettere for mange å krysse grensen. Men så lenge det ikke følger med rett til å arbeide, er de umiddelbare effektene begrenset, sier Rafaelsen.
- LES OGSÅ:
– Kan holde kontakt
Sør-Varanger-ordfører Linda Beate Randal (Ap) er også opptatt av at mange vil oppleve lettelser i dagliglivet når de kan få utstedt et grenseboerbevis.
– Av våre innbyggere i Kirkenes er 7-8 prosent russere. Dette vil gjøre det mye lettere å holde kontakt med venner og familie for dem som har det i grenseområdet. Det åpner opp for handel, og jeg ser ikke bort fra at vi kan flytte undervisningen i russisk i skolen fra Kirkenes til Nikel, sier ordføreren.
Felles arbeidsmarked
– Neste trinn må være å åpne for felles rett til arbeid innenfor avtaleområdet slik at det blir mulig å bo i Nikel og jobbe i Kirkenes. Hvis man politisk klarer å bli enige om dette, ser jeg også muligheter for at Kirkenes kan få en viktig rolle som opplæringssted for bedrifter som får kontrakter i en Stockman-utbygging, sier Randal.
Administrerende direktør Greger Mannsverk ved verftsbedriften Bergen Group Kimek har i en årrekke benyttet seg av russisk arbeidskraft i Kirkenes.
– Vi ønsker alle lettelser i vilkårene for grensepassering velkomne. Men det er fortsatt en stor politisk jobb som gjenstår i å rydde byråkratiske hindringer av veien for å kunne bruke arbeidskraft på tvers av grensen, sier Mannsverk.
- LES OGSÅ: Skal bygge ny grensevei
Finsk smidighet
Han viser til at finnene innenfor det samme Schengen-regelverket som Norge praktiserer, alltid har vært flinkere til å finne smidige løsninger.
Fortsatt er det lettere for russere som vil til Norge å søke visum via Finland.
– Det er ikke problemfylt, men tidkrevende å få arbeidstillatelse for russiske arbeidere i Kirkenes. Men russere blir hele tiden behandlet som borgere i et tredjeland utenfor både EØS- og Schengenområdet. Her er det mye som kan ryddes for å gjøre det smidigere og enklere, sier Mannsverk til NTB.