Fant død hval i spøkelsesgarn

– Det ble registrert ca. 15.000 kilo fisk og 2.300 krabber i redskapene vi har fjernet på dette toktet, sier Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratets Miljøseksjon i en pressemelding.

Han var toktleder under årets opprenskingstokt i regi av Fiskeridirektoratet fra Ålesund i sør til Kirkenes.

Direktoratet meldte at i toktets mer enn 40 år lange historie, så har det aldri før blitt tatt opp så mye garn fra havbunnen.

Fjerning av tapte og etterlatte redskaper er et bidrag for å redusere marin forsøpling og spøkelsesfiske.

Totalt ble det tatt opp og fjernet:

• 1.339 garn av ulike typer
• 42.000 meter line
• 25.000 meter tauverk
• 229 teiner samt mengder av vak og anker
• Over 8.000 meter trålvaier og 5.000 meter med snurrevadtau som er forlatt eller dumpa

Tidligere rekord fra 1992 var på 1180 garn.

– I motsetning til funn av dumpa trålvaier er det viktig å klargjøre at garna er mistet under fiske, av ulike årsaker. I år er det spesielt tap av garn i fisket etter blåkveite, som er kommet dårlig ut. Garnrekorden gir likevel ikke grunnlag for å hevde at det er blitt mer «slendrian» i garnfiskeriene, sier toktlederen.

Rømningshull

Etterlatte og tapte redskaper vil fortsette å fiske og representerer et uønsket uttak av levende marine ressurser.

Det ble ikke registrert sjøfugl eller andre sjøpattedyr i redskapene, som ble fjernet fra havbunnen.

– Vi er særlig fornøyd med å se hvor godt løsningen med rømningshull i kongekrabbeteiner fungerer. Krabbefangsten er fortrinnsvis tatt i eldre teiner og garn, sier Langedal.

Følger opp meldingskravet

Ifølge Fiskeridirektoratet pågikk toktet kontinuerlig i mer enn 40 døgn, fra begynnelsen av august til slutten av september.

Ifølge Langedal så har fiskerne blitt bedre til å melde inn når redskap har gått tapt til sjøs, men at de har mer å gå på.

– Erfaring som kan trekkes fra den samlede mengden av funn viser imidlertid at fiskerne fortsatt har et forbedringspotensial, ved for eksempel dimensjonering på fiskeredskapene.

Noen utfordringer

Fiskeridirektoratet opplyser at avviklingen av Kystvaktsentralen, som tidligere tok imot meldinger om redskapstap, har bydd på en del utfordringer fordi ikke alle fiskerne håndterer den nye elektroniske meldingsløsningen til Barentswatch like godt.

– Vi ser også at fartøyinformasjon på Barentswatch ikke er like oppdatert, noe som også har bydd på en del kommunikasjonsproblemer med eier av fiskeredskaper. Vi håper at dette har gått seg til før neste års opprensking, sier Langedal.