Fant 23 døde niser i spøkelsesgarn: – En forferdelig tragedie

Før helgen fikk Fiskeridirektoratet tips om en garnlenke som hadde stått lenge i sjøen. Fiskeridirektoratets sjøtjeneste leide inn en fiskebåt for å dra garnlenka.

De tok blant annet opp en garnlenke med 20 spøkelsesgarn som angivelig hadde stått siden november.

Garnene var fulle av død, råtten fisk og rester av fire niser.

Mandag kommer de over et nytt spøkelsesgarn. Trolig fra samme eier. Ytterligere 20 spøkelsesgarn ble hentet opp fra havet.

Denne gangen var det hele 19 døde niser i garnet.

– Vi har tatt opp to garnlenker som trolig har stått i sjøen siden november 2021. I garna ble det ved siden av død og døende fisk, også funnet totalt 23 døde niser. Saken er nå overlatt til politiet.

Det sier Olav Lekve, kommunikasjonsrådgiver i Fiskeridirektoratet.

Fiskeridirektoratet svarer ikke på spørsmålet om hvor garnene ble funnet, men bekrefter at saken er anmeldt til Troms politidistrikt.

Fanges i garnet

Havforskningsinstituttet (HI) har beregnet at det årlig tas omtrent 2900 niser som bifangst i garnfiske langs kysten.

Siden 2006 har Havforskningsinstituttet (HI) samlet inn data på hvor mange niser som fanges i norske fiskegarn.

– Det varierer fra i underkant av 2000 til over 4000 i året. Det henger sammen med at fiskeinnsatsen også varierer, sa André Moan, stipendiat ved HI tidligere sagt til NRK.

– Forferdelig tragedie

– Det er en forferdelig tragedie hver gang et dyr går i garn uten at det er meningen at vi skal fange det, sier Fredrik Myhre i WWF.

Han er leder for havteamet til WWF Verdens naturfond og er utdannet marinbiolog.

– Vi trenger å få på plass bedre teknologi i fiskeriene som gjør at den uønskede fangsten ikke havner i garna. Og for niser er det påbudt i noen av fiskeriene våre i nord å bruke såkalte «pingere».

Akustiske pinger skremmer bort niser og sørger derfor for at de ikke blir fanget i garnet.

Navnet kommer fra lyden, det lille pinget senderen gir fra seg, en lyd som hverken mennesker eller fisk hører, men som nisene hører.

Påbud med lydsensor

Fra 1. januar 2021 ble det påbudt for alle som fisker med garn i Vestfjorden, å bruke en pinger i perioden 1. januar til og med 30. april.

Men Myhre mener teknologien ikke er tilstrekkelig implementert ennå.

– Den type teknologi trengs i større skala. Vi må først få den til å fungere skikkelig. Så må vi få påbudet til å gjelde for alle typer fiskeri.

Pingene er dyre, og de går lett i stykker. Og når de mistes på havet, er det få som rapporterer at de har mistet utstyret. Det blir igjen til plastsøppel.

– I noen få havområder er det blitt implementert og testet ut, så har det vært noe kritikk fra fiskerinæringen om at pingerne gjerne har gått lett i stykker. I tillegg er det noen som har hevdet at det ikke virker godt nok.

Mener pingerne har liten effekt

Hos fiskerne selv er erfaringene med pingere blandede. De er enige med Myhre i WWF om at det må komme bedre teknologi på plass.

– Jevnt over har fiskerne inntrykk at pingerne ikke har noen særlig effekt, sier daglig Hanne Fagertun i Nordland Fylkes Fiskarlag.

– Det er gjort lite forskning på pingere, og effekten av disse. Flere melder at de faktisk får mer bifangst ved bruk av pingere, fortsetter hun.

Fagertun understreker også at pingerne er relativt dyre og at flere melder at de er svake i konstruksjonen, slik at de er vanskelig å holde ved like og bevare.

Fiskarlaget ønsker mer forskning og etterlyser et bedre datagrunnlag for å slå fast sammenhengen mellom pingere og bifangst.

– Selvfølgelig er vi for løsninger som forhindrer bifangst, understreker Fagertun.

Kan drepe fisk i 600 år

Organisasjonen World Animal Protection anslo i 2018 at rundt 640.000 tonn fiskeutstyr forsvinner i havet hvert år. Der kan det flyte rundt i opptil 600 år og fange og drepe alt fra småfisk til skilpadder og hval.

Prosjektet Global Ghost Gear Initiative, som støttes av blant andre FN og Storbritannia, anslo i 2017 slikt utstyr tar livet av flere hundre tusen dyr i året.

Hvert år har Fiskeridirektoratet et opprenskingstokt langs kysten. I fjor ble resultatet som følger:

• Totalt ble det tatt opp og fjernet 1029 garn av ulike typer.
• 78.500 meter line både fra kyst og havgående fartøy.
• 15.000 meter tauverk.
• 82 teiner, samt mengder av vak og anker.
• Totalt ble det også tatt opp 3000 meter med dumpet trålvaier, som ofte er grunnlag for tap av redskap i linefiske.

– Dette er det høyeste antall garn som er tatt opp på 10 år. Også for line er mengden større enn på svært lang tid. Mengden fisk og krabbe i garn og teiner varierer, men det er gjenstående garn fra blåkveitefiske som utgjør den største andelen av spøkelsesfiske, sa toktleder Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet.