Hopp til innhold

Dro til Svalbard på ryddetokt for første gang – funnene sjokkerer

Forlatte fiskeredskaper er en dødsfelle for livet i havet. På tokt langs norskekysten og Svalbard fant Fiskeridirektoratet blant annet sel og hval drept av garn, teiner og liner.

Sel fast i garn

Hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet. Rundt 20 prosent av dette kommer fra hav-relaterte næringer, inkludert fiskeri. For dyrelivet har dette alvorlige konsekvenser. Denne selen ble funnet død ved Nordkapp i slutten av september.

Foto: Fiskeridirektoratet

– Det er en svært uheldig og uetisk død som vi ikke på noen som helst måte har et ønske om, sier seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet, Gjermund Langeland.

De siste årene har fiske etter snøkrabber sørøst for Svalbard skutt i været. Eksperter tror arten etter hvert kan bli en milliardindustri for Norge.

Snøkrabbe-eventyret kommer derimot med en mørk bakside.

Fisket foregår ved å sette ut teiner på havbunnen. Delikatessen til 200 kroner kiloen inn krabber så inn i teinene og blir fanget. Teinene blir hentet opp fra havbunnen etter noen dager.

Problemet er at fiskerne mister en god del av teinene. De ender da opp som dødsfeller for skalldyr, sel og andre arter.

Dette kalles spøkelsesfiske. Andre fiskeredskaper bidrar også til dette, men det er i hovedsak teiner og garn som er verst.

Og dette er et voksende problem.

– Hvis vi løfter blikket og ser ut i verden, så skjer dette i stor skala, alle steder hvor det pågår intensive fiskerier, sier Langeland.

Blålange i forråtnelse

Det er vanskelig å estimere hvor mye fisk som går tapt til spøkelsesfiske hvert år. Men Fiskeridirektoratet er bekymret over både det etiske aspektet og tapet av dyrebare ressurser som spøkelsesfiske representerer. Bildet viser en Blålange, en fiskeart i torskefamilien, funnet under årets tokt i september.

Foto: Fiskeridirektoratet

Kan fylle flere containere med fiskeri-søppel

Hvert år siden 80-tallet har Fiskeridirektoratet ryddet fiskeutstyr fra norskekysten, for å redusere faren for spøkelsesfiske og marin forsøpling.

For første gang tok de i år også turen helt nord til Svalbard.

Gjermund Langedal

Den totale fangsten i år er en av de største som er landet siden starten av opprenskingstoktene, forteller toktleder Gjermund Langedal ved Fiskeridirektoratets utviklingsseksjon.

Foto: Privat

– Vi har begrensede ressurser og må prioriteter hvilke området vi reiser til for å rydde opp. I år valgte vi å strekke toktet nordover mot Svalbard. Det viste seg å være en riktig og klok vurdering, sier Langedal.

I løpet av en ukes arbeid sørøst for øygruppen, tok de opp over 1 200 teiner og 57 kilometer tau.

På fiskefeltene langs norskekysten, fra Ålesund til Nordkapp, ble det i tillegg fjernet over 25 kilometer med garn og rundt 17 kilometer med line.

I tillegg er det fjernet mindre komponenter av fiskeredskaper. I sum utgjør disse funnene flere containere.

Flere av teinene, garnene og linene som ble fjernet hadde allerede «fisket» i lang tid.

Snøkrabber slippes løs

Ifølge loven skal krabbeteiner hentes opp igjen etter maksimalt tre uker. Det skjer ikke alltid. En krabbe som dør inni teinen, blir til agn som tiltrekke seg både krabber og andre arter. Bilde viser en teine fylt til randen av både døde og levende snøkrabber som tømmes i havet ved Svalbard.

Foto: Gjermund Langedal / Fiskeridirektoratet

Fant død sel og hval

På toktet til Svalbard fant Langedal og kollegaene ett hvalkadaver. Hvalen druknet etter å ha satt seg fast i tau fra teiner. De fant også en druknet sel som var fanget inne i en teine.

Tidligere i år døde en selunge i Oslofjorden på samme vis.

Ifølge en rapport fra Norsk institutt for naturforskning setter mellom 4 000 og 8 000 sjøfugl seg fast i garn, og drukner, langs norskekysten hvert år.

– Heldigvis er mengden av sjøpattedyr og sjøfugl som tas opp sammen med fiskeredskaper på våre tokter, mindre enn ett individ hvert år, sier Langedal.

– Grunnen til at vi merker lite av spesielt sjøfugl, kan nok være at våre tokt foregår hovedsakelig på dyp mellom femti og tusen meter.

hval død

En hval surret seg inn i noe drivende tau og druknet utenfor Bodø. Kadaveret var i oppløsning, og hadde ligget i havet en god stund før det ble funnet, ifølge Fiskeridirektoratet.

Foto: Fiskeridirektoratet

Store mørketall

Mellom september 2017 og juli i år ble det registrert mer enn 14.000 tapte teiner bare i Norge, men tallet er langt høyere, ifølge Havforskningsinstituttet.

Det totale antall fisk, skalldyr, fugl og sjøpattedyr som blir offer for spøkelsesfiske globalt, er helt umulig å anslå.

– Men det er ikke til å legge skjule på at mengden vi registrerer som spøkelsesfangst, for blant annet arter som blåkveite, fremstår som svært uheldig, sier Langedal.

Langedal mener den norske fiskeflåten stort sett er åpen og transparent, og i hovedsak melder fra hvis de mister utstyr til havs.

Det er likevel store mørketall, spesielt blant ikke-kommersielle aktører.

– Når vi sammenholder tallene mellom mengden tap av teiner i vår app «fritidsfiske» og estimerte tapstall fra Havforskningsinstituttet basert på spørreundersøkelser, så er avviket betydelig.

– Lavere båt- og fiskerikunnskap er nok en sterkt medvirkende årsak til tap av fiskeredskap i fritidsfiske. Dette prøver vi avbøte gjennom blant annet informasjonsfilmer på nettet.

Spøkelsesfiske

Såkalt «spøkelsesfiske» er et økende problem, ifølge direktoratet. Garn og teiner kan bli liggende i årevis, mens de fanger og tar livet av dyreliv i havet.

Foto: Fiskeridirektoratet

Bekymret for fritidsfiske

– Med mindre vi endrer måten vi fisker på i dag, vil spøkelsesfiske fortsette å vokse i omfang.

Det sier marinbiolog i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre. Han har i flere år jobbet med plastforsøpling som spesialfelt.

Fredrik Myhre

– Spøkelsesfiske er en evig runddans av død. I årevis ligger teinene på havbunnen og fanger dyr som blir åte for nye dyr som dør der inne, sier marinbiolog Fredrik Myhre i WWF.

Foto: WWF Verdens naturfond

Han dykker ofte i Oslofjorden, og har sett med sine egne øyne hvor stort problemet er.

I Oslofjorden, og andre kystnære strøk, er fiske dominert av fritidsfiske.

Myhre mener det må på plass en obligatorisk registrering av alle som fisker, spesielt med større utstyr som ruser, teiner og garn.

Det bør også bli obligatorisk å registrere hvor de ulike setter ut utstyret.

– I tillegg vil vi ha et krav om merking av selve fiskeutstyret som står nede på havbunnen. Altfor ofte forsvinner blåsen på overflaten med denne informasjonen. Uten tydelig merking av det som også står på bunnen vet vi derfor ikke hvem som eier teinen, eller om den er registrert og rapportert inn.

I likhet med Langedal i Fiskeridirektoratet, er han bekymret for den økende interessen for fritidsfiske.

– Vi må få på plass de samme kravene til fritidsfiskere som vi har til kommersielle aktører. Alle må rapportere inn utstyr som settes ut, og ikke minst utstyr som tapes, sier han.

WWF etterlyser også en panteordning.

– I dag er for eksempel krabbe- og hummerteinene altfor billige. Hvis vi får til et pantesystem for fiskeutstyr, vil det hjelpe ved at det gir et initiativ for fiskerne til å passer bedre på utstyret sitt, sier han.

Spøkelsesfiske

I 2008 ble det innført strengere regler for hummerfisket, med økt minstemål, fredning av rognhummer og krav om fluktåpning i alle hummerteiner.

Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond

Jobber med løsninger

Direktoratet samarbeider nå med Havforskningsinstituttet for å utvikle nye løsninger på teiner, slik at dette ikke skal bli «dødsfeller» i flere år fremover.

Dette er primært løsninger som medfører at det etter en gitt tid i sjøen, vil åpne seg en rømningsvei ut av teinen som da ikke lenger vil være en felle.

– Dette har vi allerede innført i krabbe- og hummerfiske langs kysten, og vi ønsker å overføre dette til snøkrabbe-fiske som er på dypere vann. Slik kan vi i det aller minste unngå den uetiske døden, sier Langedal.

Langedal forklarer at utfordringene med spøkelsesfiske er en global utfordring, men løsningene sitter ofte regionalt og nasjonalt, noen ganger til og med lokalt.

– Det vil det ta lang tid å «redde verden» innen dette temaet om alle skal finne opp sitt eget hjul. Derfor fremstår kunnskapsdeling og samarbeid, både regional og globalt, nødvendig for å løse det.