Slik skal legene redde skadde på oljeplattformer i Barentshavet

– Det kompenserer ikke for avstand og transporttid, men det gir oss god informasjon, i stedet for at vi må synse, sier overlege ved sykehuset i Kirkenes Morten Finne.

Statoil har det siste året intensivert jakten etter mer olje i Barentshavet. Men nå når Statoil skal bore både lenger nord og øst enn tidligere på norsk sokkel, krever dette også ekstra medisinsk sikkerhet.

Ny teknologi på plattformene

Ny teknologi er dermed i ferd med å rulle ut, og på sykehuset i Kirkenes er de i gang med øvelser, hvor for eksempel anestesileger gir råd til de spesialutdannede sykepleierne om bord på plattformen, som sitter med en skadd oljearbeider.

Det kalles telemedisin, og eksisterer allerede på samtlige av Statoils oljeplattformer.

Det nye nå er at det medisinske apparatet på fastlandet skal kunne gi kvalifiserte medisinske råd mens de undersøker eksempelvis røntgenbilder og ultralyd, som blir sendt via satellitt.

– Det vil gi oss mulighet til å visualisere det vi finner, og kan gi råd deretter, eller gi oss bedre mulighet til å forberede oss til pasientene kommer inn, sier Finne.

Avdekke indre blødninger

Det er både dyrt og krevende å sette i gang med søk og redning så langt nord på norsk sokkel. Derfor vil dette også kunne hjelpe til med å avklare om slik bistand faktisk trengs.

Statoil sier deres utfordring er avstandene. Noen av plattformene kan være over 400 kilometer fra land.

– Dette har vi ikke på våre andre plattformer andre steder. Men dette gjør at vi kan avdekke for eksempel indre blødninger. Eller vi kan avklare om det er behov for i det hele tatt å sette i gang med redningstjenestene, sier leder for helse og arbeidsmiljø i Statoil, Atle Houg Ringheim.