Hopp til innhold

Vil bli størst i Europa på tang og tare

Tang og tare fra Norge er etterspurt på verdensmarkedet – likevel er det svært få som utnytter muligheten. Nå legges det opp til en storstilt satsing på næringen.

Tang og tare-satsing i Norge

Algenettverket Norwegian Seaweed Association jobber for at norgeskysten skal bli det viktigste området for dyrking og bearbeiding av makroalger i Europa.

Foto: Janita Zenteno / Janita Zenteno

Når vi reiser ut i verden og snakker om tang og tare fra Finnmark, så opplever vi at kundene liker produktet vårt. Historien om det klare, blå og kalde Finnmark klinger bra. Det gjør at vi kan ta høyere pris, bare fordi det er produsert her.

Det sier Caroline Greiner Haukeland i Polar Algae. I 2015 startet hun bioteknologibedriften som i første omgang satser på høsting av grisetang. Etter hvert planlegger hun også å dyrke tare.

Makroalger er en fellesbetegnelse på tang og tare og brukes som mat, fôr, gjødsel og til bruk i legemidler og kosmetikk.

NRK forklarer

Hva er tang og tare?

Hva er tang og tare?

Tang, tare og sjøgress er store alger.

I Norge finnes det 450 arter.

Tangartene vokser på stein i fjæresonen. De nyeste skuddene vokser ut fra tuppen.

Hva er tang og tare?

Tare er de større algene i havet. De vokser fra festet og opp mot lyset.

Sjøgress har tilpasset seg livet ved havet og setter røttene sine på bløt bunn og grunt vann. Ålegress er den mest kjente arten.

Hva er tang og tare?

Tare brukes mest til dyrefôr, gjødsel og bioenergi. Men tareskogen kan også gi næring til mennesker.

Disse er best å bruke til mat:

Hva er tang og tare?

Sukkertare: Stor brunalge som danner skoger langs hele kysten og på Svalbard.

Butare: Brunalge, finnes langs kysten fra Mandal til Finnmark og på Svalbard.

Havsalat: Grønnalge, vanlig langs hele kysten.

Søl: Rødalge, vanlig langs hele kysten.

Hva er tang og tare?

Tare inneholder viktige mineraler, antioksidanter, og dessuten B- og C-vitamin. Noen tareslag har også proteiner, flerumettede fettsyrer og fiber.

Taren er spesielt rik på jod, som man ikke skal ha for mye av.

Utnyttelsen av alger er en av verdens største marine næringer. Men det er få i Norge som satser på tang – og tareprodukter. I Finnmark er Polar Algae nesten alene om å utnytte alger.

Nå vil Troms og Finnmark fylkeskommune (TFFK) legge til rette for at flere våger å satse på makroalger.

Tareproduksjon

Algenettverket Norwegian Seaweed Association jobber for at dyrking av tare kan bli en ny stor næring i Norge.

Foto: Seaweed Solutions AS

Vil ha flere inn i næringen

Den lange kystlinjen og de breie fjordene gjør at Troms og Finnmark er godt egnet både til å dyrke og høste ulike typer alger, mener fylkesråd for næring, Karin Eriksen.

Karin Eriksen

Karin Eriksen, fylkesråd for næring i Troms og Finnmark fylkeskommune, ønsker at algenæringen skal gi mange arbeidsplasser i nord.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

Fylkeskommunen har derfor gått inn i et nytt nasjonalt algenettverk som kaller seg Norwegian Seaweed Association.

Nettverket samler bedrifter, forsker- og kompetansemiljøer og fylkeskommuner fra hele landet.

– Som samarbeidspartner i dette nettverket kan Troms og Finnmark fylkeskommune følge med i utviklingen og legge bedre til rette for denne næringen i vårt fylke, forteller Eriksen.

Marit Gjerstad, Norges vel

Marit Gjerstad i Norge Vel, har i mange år jobbet for å få flere til å satse på algene langs norskekysten.

Foto: Norges Vel

Løfte fram en ny marin næring

To tredjedeler av jordoverflaten er dekket av hav. Dette er en blå åker som kan skaffe en økende verdensbefolkning mer næringsrik mat.

Det er Nordland, Vestland og Trøndelag som er størst innenfor makroalger i Norge. Men også disse miljøene er små og årlig produseres det bare noen hundre tonn tare.

Samtidig er det laget planer som sier at Europa i løpet av ti år bør produsere 8 millioner tonn.

Gjennom Norwegian Seaweed Association jobbes det for at Norge skal produsere en god del av dette, sier Marit Gjerstad.

Hun er en del av nettverket gjennom Norge Vel.

– Målet er at vi sammen skal løfte fram en ny marin næring langs kysten vår, og at vi skal bli ledende på dyrking og bearbeiding av makroalger i Europa.

Heidi Meland i KIGOK.

Heidi Meland er daglig leder i Norway Seaweed Association, som samler bedrifter og kompetansemiljø fra hele landet.

Foto: Ny Næring

Krever godt samarbeid

Daglig leder i Norway Seaweed Association, Heidi Meland, sier at dersom Norge skal bli størst i det europeiske markedet, må alle aktørene i næringen samarbeide.

Det er ingen bedrifter i Norge som har kommet veldig langt ennå. Skal vi lykkes i å etablere en ny marin næring, må hele landet jobbe sammen.

Meland mener at Norge og Finnmark har naturgitte fordeler som gjør det mulig å lykkes.

Vi har en kjempelang kyst. I internasjonal sammenheng er landet vårt nesten ikke bebodd. Vi har ikke problemer med industri og urbanisering som gjør at kvaliteten på tangen og taren blir dårligere, sånn som den kan bli i Asia.

Søppelsekker fylle av tang

Søppelsekker fylt med tang- og tareprøver fra Hammerfest på vei til labtesting.

Foto: Caroline H. Greiner

Tang og tare som god mat

Meland sier de satser på å dyrke makroalger til matproduksjon for mennesker og dyr.

Forbilder er Japan, Kina og Sør- Korea, der makroalger er like vanlig som potet og pasta er i Europa.

Nå jobbes det for å skape produkter som europeere også vil ha.

– I dag har det nasjonale og europeiske markedet så vidt fått opp interessen for tang og tare som mat. Kunnskap om hvordan denne sjømaten kan brukes, for eksempel som ingrediens, er lav. Her må vi jobbe hardt for å nå ut i markedet.

Caroline H. Greiner og Edel Maria Brynjulfsen i fjæra

De første årene fridykket Caroline Greiner Haukeland for å høste inn råvarene tang og tare. Her er hun til venstre i bildet.

Foto: Polar Algae

Vil ha algeindustri i Hammerfest

Caroline Greiner Haukeland i Polar Algae sier satsingen på det nye nasjonale nettverket er nødvendig for å lykkes.

Vi er avhengig av kunnskapsdeling og felles løft for å få næringen inn i fremtiden og mot markedet som vi vet eksistere.

Og jobbes det riktig tror Haukeland at algenæringen kan skape mange arbeidsplasser i Finnmark og langs norskekysten.

Selv jobber hun med en industrisatsing i Hammerfest.

– Vi beregner virkningen av den investeringen vi nå planlegger, og på kort sikt regner vi med 10 til 20 arbeidsplasser fram mot 2025, sier Haukeland.