Frp spenner bein på Ap og Høyres drøm: Ny styringsform etter 20 år

– Vi er lei av å sitte på sidelinja i en modell som oppleves som lukket, og flertallet sitter med veldig stor makt, sier gruppeleder for Troms Frp, Kristian Eilertsen til Harstad Tidende.

Det betyr at når det nye fylkestinget til Troms skal konstitueres tirsdag neste uke, vil de for første gang på 20 år trolig ende opp med formannskapsmodellen.

Mangler flertall

Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, KrF og Miljøpartiet har blitt enig om å samarbeide, og har ønske om parlamentarisme. Men for å få til det, er de avhengig av to tredels flertall. Men de har bare 19 mandater, og er avhengig av seks stemmer til.

Og disse seks mandatene sitter Frp på. Nå stikker de kjepper i hjulene for Ap og Høyres drøm om mer makt.

Til NRK forteller Eilertsen at han er forsøkt kjøpt av partiene som skal samarbeide.

– Frp lar seg ikke kjøpe for knapper og glansbilder.

Politisk makt

Fredag formiddag forteller Eilertsen til NRK at valget om formannskapsmodell også kommer etter Høyres avgjørelse om å gå sammen med Ap heller enn dem.

– Vi er opptatt av mest mulig gjennomslag for vår egen politikk. Slik situasjonen er nå, så tror vi at vi får mest gjennomslag gjennom formannskapsmodellen, sier Eilertsen.

Han beskriver parlamentarisk styringsmodell som veldig lukket, og en stor fordel for de partiene som har flertall.

SV og Rødt har programfestet at de er motstandere av parlamentarisme. Og Nordkalottfolket sier til NRK at de kommer til å stemme nei.

Det finnes fortsatt en mulighet for fortsatt flertall for parlamentarisme, men da er flertallet i fylkestinget avhengig av at å få med seg Senterpartiets tre mandater og i tillegg tre avhoppere fra SV og/eller Frp.

– Høyre og Ap får ikke flertall for parlamentarisme. Konsekvensen er at vi får et mer åpent system, der også opposisjonspartiene får muligheten til å påvirke styringen i fylkeskommunen, sier Eilertsen.

Har snakket med flere parti

Førstekandidat for Høyre i Troms, Benjamin Furuly, mener endring av styringsmodell vil gå på bekosting av utviklingen i fylkeskommunen.

– Da blir konsekvensen at fylkeskommunen kommer til å bruke 2–3 nye år på omorganisering, og lyse ut mange nye stillinger, sier han.

– Da får vi ikke gjort det velgerne har stemt på oss for å gjøre, som er å løse de store regionale utfordringene og utvikle politikk fremover.

Furuly sier det er opp til hvert enkelt parti på fylkesting å bestemme hvilken styringsmodell de mener er best, og at de har vært i dialog med flere parti.

Han støtter ikke Frps mening om at opposisjonspartiene vil bli sittende på utsiden dersom det blir parlamentarisme.

– Vi er opptatt av at vi skal ha en styringsmodell der opposisjonen blir hørt og der man får synlige roller og vilkår som gjør at det er mulig å drive opposisjonspolitikk, sier Furuly.

– Vi mener at parlamentarismen vil være den beste måten å sikre det på. Vi har også drøftet med flere parti om hvordan en slik modell kan bli best mulig.

Mer makt til ansatte

Valgforsker og førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, Jonas Stein, sier at Troms fylke nå vil bli styrt slik de aller fleste kommuner og fylker ellers i Norge styres.

Det vil medfølge en del ekstraarbeid i starten, sier Stein.

– De må designe et nytt system, og lage et nytt delegasjonsreglement. Det er nok en del stillinger som både må lyses ut og endres på. De politiske partiene har i sin avtale allerede fordelt en del verv, og det må kanskje forhandles på nytt, sier Stein.

Det nye Troms fylkeskommune blir opprettet 1. januar 2024.