Skadet på vei fra hjemmekontoret – får ikke godkjent yrkesskade
Kvinnen var på vei fra hjemmekontoret til et oppdrag da hun falt og ødela håndleddet. Skaden er likevel ikke en yrkesskade, ifølge en fersk dom. Nå må Høyesterett tette et hull i loven, mener advokaten hennes.
Kvinnen var på vei til et oppdrag ved UiT campus Alta da hun falt. Lagmannsretten mener hun kunne startet arbeidsdagen på kontoret; derfor er ikke skaden en yrkesskade.
Kvinnen i Alta startet dagen på hjemmekontoret en januardag i 2018. Etter en times arbeid dro hun ut til et møte. På vei til bilen falt hun og slo seg, slik at håndleddet måtte opereres.
Siden har saken hennes gått runden mellom Nav, klageinstansen deres og Trygderetten. Alle har sagt nei til at dette er en yrkesskade.
Saken var den første av denne typen som ble anket til lagmannsretten. Fredag kom de til samme nedslående svar.
Hull i beskyttelsen
LO-advokat Fredrik Taarvig Wildhagen mener resultatet er feil og at kvinnen skulle fått medhold.
– Det er et hull i den beskyttelsen som yrkesskadedekningen skal gi, sier han.
Kvinnen ønsker ikke å stille til intervju med NRK, og advokaten vil ikke gå i detalj om saken hennes.
Men hun har fått en varig skade som gjør at hun over tid vil ha mindre arbeidsevne.
Fredrik Wildhagen vil ha saken om yrkesskade til Høyesterett.
Foto: Jannicke Bache-Wiig
– For den enkelte arbeidstaker kan det bety svært mye økonomisk. Man får yrkesskadedekning fra folketrygden, og har også mulighet til å få det gjennom forsikringsordninger.
– I ytterste tilfeller kan det dreie seg om millionbeløp, hvis skaden er alvorlig nok.
Wildhagen mener dommen bør ankes. Det er opp til kvinnen selv og LO-forbundet som støtter henne å ta avgjørelsen.
Advokaten mener reglene er stadig mer i utakt med samfunnsutviklingen. Hjemmekontor er en selvsagt del av arbeidslivet for mange, påpeker han.
– Jeg vil anta at den jevne arbeidstaker har tiltro til at han er dekket også på hjemmekontoret, hvis hjemmekontor er en naturlig integrert del av jobben.
Ingen vil ta jobben
Det dreier seg om vanskelige juridiske spørsmål som har vært en hodepine for Trygderetten siden 70-tallet.
Bruken av hjemmekontor skjøt fart under koronapandemien, men heller ikke det har bidratt til å få noen fart i sakene.
Floken kunne vært løst av domstolene eller politikerne, men ingen av dem har lyst på oppgaven, forklarer Wildhagen:
– Trygderetten viser til at dette er en lovgiveroppgave å avklare, mens i forarbeidene er det vist til at dette er noe som avklares gjennom rettspraksis. For arbeidstakerne har det blitt en svært uheldig situasjon.
Lagmannsretten var splittet i saken. To av de tre dommerne mener at man er dekket mot yrkesskade bare hvis det var nødvendig med hjemmekontor den aktuelle dagen.
Hvis man i prinsippet kunne gjort jobben på kontoret, har man ikke denne dekningen. Det holder ikke at arbeidstakeren synes det er mest praktisk å starte dagen hjemme.
Alta-kvinnen ville reist en omvei på 12 kilometer frem og tilbake før dagens oppdrag dersom hun skulle vært innom kontoret.
Det var altså ikke nok. Advokat Wildhagen mener dommen ikke setter noen klare og forståelige kriterier for hva som er «nødvendig».
En av de tre dommerne tar dissens: Han mener at retten ikke skal overprøve om det er nødvendig med hjemmekontor til enhver tid, så lenge hjemmekontor er en fast ordning.
– Det harmonerer mye bedre med rettsfølelsen når man som arbeidstaker arbeider på vanlig vis, om det skjer hjemme eller på kontoret, sier Wildhagen.
Også politikerne på Stortinget må på banen og avklare grensene for hva som er en yrkesskade, krever LO-advokaten.
Foto: NRK
Redd for å utvide ordningen
Dommen fra lagmannsretten viser til et argument som ble brukt av Trygderetten:
Dekningen av yrkesskade kan ikke bli så vid at den dekker jobbreisen for alle som kan sjekke e-post på mobilen ved kjøkkenbordet, og dermed hevde at de har startet arbeidsdagen.
Wildhagen forstår argumentet et stykke på vei, men ikke fram til den strenge konklusjonen.
– Dommen setter altfor snevre grenser for yrkesskadedekning, sier han.
Selv om Wildhagen vil ha saken til Høyesterett, har han forventninger til Stortinget også.
– Det er på høy tid at også lovgiver tar tak i dette. Det har vært utsatt i årevis. Vi mener at man her trenger avklaring. Hvis vi får en avklaring gjennom en dom nå, vil det antagelig skape nye uklarheter.
Trygderetten selv har flere ganger sagt at det er politikerne som må sette grensene, men det er ikke blitt gjort.
I mellomtiden har den praksisen som Wildhagen misliker, fått enda sterkere fotfeste.
– Man har fått avgjørelser fra 2021 som sier at man ikke tar hensyn til utviklingen med covid. Utviklingen har åpenbart stagnert, sier Wildhagen.
