Hopp til innhold

Satellittbilder viser over 50 nye ras på Svalbard

Regn og mildvær den siste tiden har utløst store mengder ras på Svalbard, viser rykende ferske satellittbilder. Rasene har ikke rammet bebyggelsen, men forskere uroer seg over mengden ras.

Longyearbyen

Forskere ved Universitetet i Oslo er bekymret for den store mengden med ras som har rammet Svalbard også i november.

Foto: Marcus Krogtoft / NRK

Forskerne mener det er oppsiktsvekkende at det går så mange ras etter en slik periode med enorme mengder nedbør.

– Det viser at det er en stor ubalanse i systemet. Vi vet fra før at Svalbard-naturen er sårbar, noe dette bekrefter, sier forskerne Bernd Etzelmüller og Andreas Max Kääb ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.

I forrige uke var det et ekstremt uvær i Arktis, med storm i vindkastene og opptil 100 millimeter med regn. 140 innbyggere i Longyearbyen ble evakuert fordi det var fare for skred og flom.

50 skred på Svalbard

Noen av skredene som er synlig på radarbildene fra november 2016. Skredsteder er markert med gule stjerner. I bakgrunnen et optisk satellittbilde fra Sentinel-2.

Foto: Satellittbilde: Copernicus/ESA

Evakuerte i oktober

Allerede i oktober gikk det flere ras på Svalbard. Blant annet et jordras i utkanten av Longyearbyen som fløt ut i en vei og førte til evakueringer. De nye radarsatelittbildene viser at det også i november har gått en større mengde ras. Rasene har imidlertid ikke blitt oppdaget fordi de ikke har rammet bebyggelsen.

Bildene som Etzelmüller og Kääb har studert er tatt med nye og avanserte radarsatellitter fra EU og ESA (European Space Agency), som tar bilder hver sjette dag og fanger opp hendelser på bakken til tross for mørketid eller skydekke – når optiske satellitter ikke er effektive.

Kääb, som prosesserte radarbildene, kan peke ut over 50 rastilfeller bare i området mellom Longyearbyen og Barentsburg, skriver UiO.no, som først omtalte skredene.

Rasene har gått i området mellom Longyearbyen og Barentsburg.

Ut ifra bildene er det vanskelig å slå fast hva slags type ras det dreier seg om, men forskerne mener at det trolig er en blanding av snø-, sørpe og jordras.

Satelittbilder av skredene

Et utvalg av skred er markert med sirkler. Andre radarbilder viser at de fleste skredene gikk ned 8. eller 9. november.

Foto: Satellittbilder: Copernicus/ESA

– Dramatisk

– Uansett er det dramatisk hvis det rammer bebodde steder på Svalbard, advarer Kääb. Etzelmüller mener denne typen ekstreme værhendelser vil bli mer og mer vanlig.

– Det vil kreve en helt annen beredskap enn vi har i dag, spesielt i de bebodde stedene av Svalbard, påpeker han.

Forskerne er derfor sterkt kritiske til at det i forslaget til statsbudsjett for neste år legges opp til 75 prosents kutt i satsingen på de frivillige programmene i ESA.

I desember i fjor omkom to personer da et ras fra fjellet Sukkertoppen rammet flere bolighus i Longyearbyen.

Jordskred på Svlbard

Slik så det ut etter raset som gikk i Longyeardalen 15. oktober.

Foto: Trond Olsen, sysselmannsførstebetjent / Sysselmannen på Svalbard

Flere nyheter fra Troms og Finnmark