Støre anslår 70 000 Ukraina-flyktninger på to år

Ukraina-krigen har ført til en historisk stor flyktningstrøm til Norge, slår statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fast.

– Hittil har det kommet 34 000 asylsøkere til Norge i år, over 30 000 av dem fra Ukraina, sa Støre i sin redegjørelse i Stortinget i dag.

Han la til at scenarioene for tiden som kommer er usikre.

– Men vi må nå planlegge for at det totalt kan komme 40 000 fordrevne fra Ukraina i år, 2022, og vi anslår at det kan komme nye 30 000 i 2023. I tillegg kommer asylsøkere fra andre land og overføringsflyktninger.

– Aldri før er så mange flyktninger bosatt. Det er hittil i år bosatt flere enn i de siste fire årene til sammen.

Støre oppsummerte redegjørelsen med å peke på to sentrale utfordringer:

– Russlands krigføring endrer form – terroriserer Ukrainas befolkning for å svekke motstandsevnen etter at de møter motstand på bakken, sa han.

– Og på den andre siden det presset de nå legger på støttelandene til Ukraina gjennom energi og andre sammensatte trusler. Det er de to dimensjonene vi må forstå.

– Milliardregning skyves ut

Høyre-leder Erna Solberg tok opp flyktninganslagene i replikkrunden etter Støres redegjørelse.

– Det blir påpekt at det vil komme flere flyktninger enn det som tidligere har vært anslått til Norge på grunn av situasjonen, sa hun.

– Jeg vil konkret spørre statsministeren om det er sånn at siden anslaget øker fra 10 000 neste år til 30 000: vil det da komme en tilleggsproposisjon til budsjettet fra regjeringens side, eller vil Stortinget bli invitert til å fatte budsjettvedtak hvor vi vet at en ganske stor variabel er endret på i løpet av denne tiden?

Støre viser til at budsjettforslaget ble laget med bakgrunn i tall fra juni. Da var anslaget 32 000 i år og 10 000 neste år. Senere i høst ble anslagene oppjustert.

– De bevilgningsmessige sidene er planen å komme tilbake med i revidert budsjett midtveis neste år, eventuelt tidligere, dersom vi har kunnskap om det, sa han.

Erna Solberg måtte selv da hun var statsminister legge fram et tilleggsnummer for å håndtere flyktningstrømmen fra Syria høsten 2015. De knappe ti milliardene ekstra til flyktningmottak, ble innarbeidet i budsjettet, forklarer Solberg.

– Nå skyver de en regning foran seg som vi må ta til våren, sier Solberg til NRK.

– Det betyr at en regning på anslagsvis 8 milliarder kroner må omdisponeres på et tidspunkt. Det er deres valg å gjøre det på den måten. Da vet vi at vi må gjøre store endringer i budsjettet.

– Dårlig nytt

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) slår fast at vi står i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.

– Budskapene fra den russiske ledelsen tyder på at Russland styrer mot et langvarig brudd med Vesten, sa han i sin Ukraina-redegjørelse i Stortinget i dag.

– Men et isolert Russland er dårlig nytt. Det er urovekkende at det i dag er så lite kontakt og direkte kommunikasjon med Russland. Det svekker muligheten for å finne frem til en forhandlet slutt på krigen, slo statsministeren fast.

Støre sier vi i dag står overfor et russisk lederskap som preges av mistenksomhet og frykt.

– Dagens Russland har tydelige totalitære trekk. Slike regimer har vi sett mange av gjennom historien. De har en sterk fasade. Men bak fasaden preges de som tar beslutninger av frykt og usikkerhet som gjerne kompenseres med ensretting og brutalitet.

3500 milliarder kroner

I redegjørelsen viste Støre til at Russland snarere enn å søke fred og kompromisser, har trappet opp krigen i nabolandet.

– Mobiliseringen bærer preg av kaos og tilfeldigheter. De mobiliserte soldatene er dårlig trent. De er mangelfullt utstyrt. Og de fremstår lite motivert, sa han.

– Men mobiliseringen viser regimets vilje til å fortsette krigen. Og dets vilje til å ofre tusenvis av egne innbyggeres liv.

Støre kom samtidig inn på den norske støtten til Ukraina. Han varslet under et besøk i Kyiv tidligere i år en økning i den totale hjelpen på 10 milliarder kroner i år og neste år.

– EU anslår at kostnadene for gjenoppbygging og langvarig bistand vil beløpe seg til over 3 500 milliarder kroner. Nesten to norske statsbudsjett.

Støre tok også opp konsekvensene av krigen, nemlig gasskrise og skyhøye strømpriser i Europa. Det har skapt et press på Norge, som tjener store penger på krisen.

– Det er klart at prisnivåene skaper press. Det har fra flere land kommet krav om ulike former for markedsinngripen som kan bidra til å få prisene ned. Det er til å forstå.

Fordømmer atomtrusler

Krigen og Russlands problemer med å oppnå fremgang på bakken i Ukraina med konvensjonelle våpen, har skapt økt frykt for bruk av atomvåpen.

Trusler om bruk av atomvåpen er uansvarlig, slår statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fast.

– Det er i seg selv en farlig eskalering. Vi fordømmer det, sa han i sin redegjørelse i Stortinget i dag. Bruk av atomvåpen ville krysse en uhørt grense, sa han i Stortinget.

– Vi vurderer at sannsynligheten for bruk fortsatt er lav. Men den er ikke null. I lys av språkbruken kan vi ikke avvise muligheten. Selv om sannsynligheten er lav, har den økt, sa Støre.

Han mener hensikten med truslene er å svekke vestlig solidaritet med Ukraina og kalte dem en form for utpressing.