Regjeringen vil ha tungoljeforbud for skip på Svalbard

– Et utslipp av tungolje vil kunne føre til store miljøskader, sier klima- og miljøministeren. Forslaget sendes ut på høring i dag.

Svalbard

Regjeringen frykter konsekvensene av et utslipp av tungolje på Svalbard og vil derfor ha forbud.

Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Hvis regjeringen får viljen sin, blir det innført tungoljeforbud for skip på hele Svalbard.

– Et utslipp av tungolje vil være katastrofalt for naturen og miljøet. Men det vil også ha betydning for reiselivets omdømme på Svalbard. Derfor må vi gjøre alt vi kan for å forebygge det utenkelige, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn til NRK.

Ifølge Rotevatn vil et utslipp av tungolje på Svalbard kunne føre til store skader, fordi tungolje er vanskelig å håndtere ved lave temperaturer og is.

I tillegg vil arbeidet med å rydde opp etter et utslipp være både kostbart og komplisert. Årsaken er store avstander, vanskelig vær og knapphet på oljevernressurser i området.

– Svalbard har svært sårbar natur og store særegne villmarksområder. Derfor har regjeringen satt høye miljømål for Svalbard, som betyr at risikoen for skade på miljøet skal være lav. Et forbud mot tungolje som gjelder hele Svalbard er et naturlig steg å ta for å redusere denne risikoen, skriver Rotevatn i en pressemelding.

Må bygge om skip

Det er allerede et delvis tungoljeforbud på Svalbard. I vernede områder har man kun lov å seile om skipet går på diesel, eller andre mer miljøvennlige drivstoff.

Nå vil altså regjeringen at dette skal gjelde hele øygruppa, selv om forslaget betyr kostnader for de rederne som må bygge om skipene sine. Det er i hovedsak store cruiseskip, samt skip som frakter kull og varer, som benytter tungolje som drivstoff.

– Vi må være føre var og benytte den mest miljøvennlige teknologien. Tungolje er det stikk motsatte, sier Rotevatn.

Miljøstiftelsen Bellona mener dagens melding fra regjeringen er veldig gledelig.

– Vi har i mange år påpekt behovet for et slikt forbud, og kommer til å jobbe hardt for at forslaget vedtas, sier Bellonas fagansvarlig for Arktis, Sigurd Enge.

Ifølge Enge er det det verste scenarioet et utslipp om høsten, som fører til at oljen fryser inn i isen.

– Når isen smelter på våren, vil oljen slippe ut på ny. Og det er på våren Arktis er på sitt mest sårbare, forklarer Enge.

– Burde fulgt faglige råd om iskanten

Også MDG hilse forslaget velkommen.

– Naturen og økosystemene rundt Svalbard er hardt presset på grunn av globale oppvarming, og dermed mer sårbar for akutt forurensing, sier nestleder i MDG, Kriss Rokkan Iversen.

Samtidig kommer hun med følgende pekefinger:

– Regjeringen burde hatt samme innstilling til andre sårbare områder i Arktis. De burde fulgt de faglige rådene og satt iskantsonen så langt sør som mulig, nettopp for å verne natur som er under press, sier Iversen.

Går alt som planlagt for regjeringen, er forbudet et faktum 1. januar 2022.

Forslaget innebærer en overgangsperiode på to år for skipene som går i stykkgodstrafikk til Longyearbyen og den russiske gruvebyen Barentsburg.