Da rivingen av to ubebodde og rasrammede boliger begynte tirsdag, var arbeidslederen for oppdraget spesielt berørt. Han har bodd i spisshusene fra han var liten.
– Jeg har opplevd mye der. Det er utrolig vemodig, og jeg kan ikke se at det blir det samme noen gang, sier administrerende direktør i LNS, Frank Robert Jakobsen, til NRK.
Som resten av befolkningen er han rystet over at Longyearbyen har mistet to innbyggere.
Nå forsvinner også en del av barndommen. Rubbel og bit av det ene totalskadde huset er fjernet. Kanskje for godt.
– Jeg tror det er tapt for alltid. Det kommer aldri til å bli bygget opp der igjen, sier Jakobsen.
To av de totalskadde husene var ubebodde da de raste inn i hverandre. I dag begynte rivingen.
Foto: Frank Robert Jakobsen / LNS– Blir ikke det samme
Huset som ble fjernet i dag måtte håndteres raskt fordi det lente seg mot et annet og kunne gjøre mer skade. Følelsene strømmet likevel på da Jakobsen så det skje.
– Foreldrene mine flyttet inn i det første huset som stod ferdig i 1976 – det er nabohuset til det som nå ble revet, forteller han.
Da Jakobsen selv fikk familie bodde de i den øverste rekka som nå gikk med i raset. Senest i fjor bodde de i et spisshus lenger nede i gata.
Frank Robert Jakobsen har mange gode minner fra spisshusene - der katastrofen rammet.
Foto: PrivatHan hadde aldri trodd at han en dag skulle se katastrofen ramme barndommens trygge nabolag. At hus han har løpt inn og ut av skulle ligge hulter til bulter, med biler på innsiden og skutersleder i vaskekjelleren.
- Les også:
– Vemodig
– Jeg blir matt og trist. En historie går tapt. Man har lov til å være vemodig, men i den tragedien dette har vært, er det likevel en bagatell at husene rives, sier Jakobsen.
Seniorrådgiver for polarsaker hos Riksantikvaren har vært mye på Svalbard. Det river i hjertet at lokalsamfunnet er så hardt rammet. Dernest er det vondt å se spisshusenes skjebne.
– Enten blir det et hull i rekkene der som alltid vil være vondt å se på, eller så må man vurdere hele bebyggelsen, men det ligger utenfor min kompetanse å si noe om, sier seniorrådgiver for polarsaker hos Riksantikvaren, Susan Barr.
Foto: Privat– De har vært så pene når de har stått nesten på geledd der med spissene og fargene og virkelig lyst opp tilværelsen i forhold til andre bygg. Det er kanskje den aller peneste av den moderne bebyggelsen i byen som nå er truet, sier Susan Barr til NRK.
Hun mener likevel at de to totalskadde husene ikke kunne stå, selv om mange av Svalbards eldre ruiner ofte overlates til seg selv, og selv om spisshusene karakteriserer Longyearbyens identitet.
– Når husene er kommet i en slik situasjon som det er nå, så kan man ikke la dem stå som ruiner, det ville være alt for vondt og vanskelig, sier Barr, og legger til at det oftest er ruiner i terrenget som blir bevart.
Rester av spisshus blir fraktet bort av lastebiler etter at rivingen av to totalskadde men ubebodde hus begynte i dag.
Foto: Frank Robert Jakobsen / LNS- Les også:
- Les også:
