Psykisk helsehjelp til barn og unge er svekket under korona – akkurat som Barneombudet fryktet

Ny rapport bekymrer Helsetilsynet og Barneombudet. Selv om Helse Nord pekes på som versting, mener de tilbudet er godt.

Barneombud

DÅRLIGERE TILBUD: Barneombud, Inga Bejer Engh, får nå bekymringene sine bekreftet.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Tilbudet til barn og unge som trenger psykisk helsehjelp er svekket under korona. Det viser en fersk rapport fra Helsetilsynet.

Samtidig beskriver hjelpetelefoner de siste månedene som ekstreme. Hos Alarmtelefonen har dobbelt så mange barn og unge ringt for å få hjelp.

– Rapporten viser akkurat det vi var bekymret for. At tiltakene som ble satt inn slo negativt ut for barn i sårbare situasjoner, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Lengre ventetid for å få hjelp

Ventetiden for å få psykisk helsehjelp har økt for barn og unge. Helseforetakene har oftere brutt fristen for å gi unge hjelp, såkalte fristbrudd.

Hos Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) var ventetiden i snitt 94 dager i mai. Landssnittet lå på 37 dager.

– Å vente på psykisk helsehjelp kan være svært belastende for barna og deres familier. Dette kan gå ut over andre aktiviteter som er viktige for barns utvikling. Som fritidsaktiviteter eller det å være med venner, sier Engh.

UNN Tromsø

LANG VENTETID: Her ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har ventetida vært lang for barn og unge som trenger psykisk helsehjelp.

Foto: UNN

Hun sier konsekvensen kan være at tilstanden til barna forverrer seg mens de venter på hjelp

Direktør i Helsetilsynet Jan Fredrik Andresen sier dette er sårbare grupper som trenger god tilgang til hjelp.

– Vi ønsker økt oppmerksomhet rundt tilbudet deres, sier han.

Direktør Jan Fredrik Andresen i Helsetilsynet

BEKYMRET: Rapporten viser det mange har fryktet og trodd, mener direktør i Helsetilsynet Jan Fredrik Andresen

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Store forskjeller regionalt

Særlig på sykehusene i Nordland, Troms og Finnmark har tilbudet blitt dårligere.

– Det er underlig at forskjellene regionalt er såpass store. Det viser at helseforetakene har møtt utfordringene på ulike måter. Særlig Helse-Nord peker seg ut i negativ retning, sier Andersen.

Helsetilsynet har undersøkt kapasiteten til spesialisthelsetjenesten innen barne- og ungdomspsykiatri (BUP) fra mai 2019 til mai i år.

Fagdirektør i Helse Nord, Geir Tollåli, mener små sykehus og lite personell har gjort dem sårbare når drifta måtte legge om under korona.

Nå mener han at situasjonen har blitt bedre.

– Fra mai og frem til nå har kurven gått den andre veien. Antall fristbrudd er halvert og ventetida har sunket til 34 dager i juni. Vi er på god vei til å få en normalisert situasjon, sier Tollåli.

Og legger til:

– Kapasiteten til psykiatrisk hjelp til barn og unge er generelt god i nord. Vi regner med at vi skal klare å ta igjen etterslepet utover høsten.

Klinikksjef Geir Tollåli

TAR GREP: Fagdirektør i Helse Nord, Geir Tollåli, sier at tilbudet er på vei tilbake til vanlig kapasitet.

Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK

Ny gjennomgang til høsten

Helsetilsynet forventer at Fylkesmennene følger opp helseforetakene utover høsten. Slik at barn og unge får psykiske helsehjelp som før korona.

– Vi forventer at Helseforetakene umiddelbart går i gang med å få kapasiteten tilbake til normalen, sier Andresen.

Barneombudet er glad for at Helsetilsynet fokuserer på barn og unges psykiske helsetilbud.

– Rapporten viser med all tydelighet hvor viktig det er at myndighetene har en plan for å følge tett med på hvilke konsekvenser koronatiltakene har for sårbare grupper, sier Engh.