Politibetjenter må tåle å bli vist fingeren til, mener pensjonist Terje Søderholm. Han var lensmann i Loppa i Vest-Finnmark fram til 2003.
Bakgrunnen er at vadsøværingen Victor Halstensen denne uken ble dømt til å betale en bot på 4800 kroner etter å ha vist fingeren til politiet flere ganger.
Den tidligere politimannen Søderholm har vært oppe i lignende situasjoner mange ganger.
– Er du bestemt, vennlig og selvsikker nok, går dette helt fint. Ungdom er ungdom. En som kanskje har fått en øl for mye går det fortsatt an å snakke med. Han angrer uansett dagen etter, sier han.
– Slike ting skal man overse
Søderholm frykter slike anmeldelser svekker autoriteten til politiet, slik man søker å oppnå ved å straffeforfølge frekkheter.
– Man får ikke tillit ved å levere slike anmeldelser. Slike ting skal man overse. Jeg har gjort det selv tusener av ganger, sier Søderholm.
Også Hild Rønning, førsteamanuensis ved Politihøgskolen i Bodø, er bekymret for at denne typen straffeforfølgelse svekker tilliten til politiet.
Førsteamanuensis Hild Rønning underviser ved Politihøgskolen. Hun råder studentene om å ikke gjøre seg sårbare.
– Det nytter ikke å kreve tillit. Det er noe man gjør seg fortjent til, sier hun.
– Ingen kommentar
NRK har bedt en rekke instanser kommentere denne saken:
- Finnmark politidistrikt
- Justisdepartementet
- Politidirektoratet
- Politiets Fellesforbund
- Politibetjenten som anmeldte Victor Halstensen
- Dommeren i Indre- og Øst-Finnmark tingrett
Ingen av dem ønsker å la seg intervjue og svare på hvor mye politifolk i tjeneste må akseptere av frekke kommentarer.
Må tåle at folk ytrer seg
Hild Rønning har undervist ved Politihøgskolen i over tjue år. Straffesaken mot 18-åringen i Vadsø kan virke bagatellmessig, mener hun, og i grenseland for hva som kan anses å være straffbart.
– I undervisningen råder jeg studenter til å ikke gjøre seg så sårbare. De utøver myndighet i kraft av sin rolle. Da må de tåle at folk ytrer seg mot politiet uten at ta det personlig, sier Rønning.
Da Ytringsfrihetskommisjonen la fram sin rapport i høst, stilte de spørsmål ved om praksisen politi og domstoler har lagt seg på er for streng.
Kjersti Løken Stavrum og kulturminister Anette Trettebergstuen avbildet i forbindelse med at rapporten til Ytringsfrihetskommisjonen ble avlevert under Arendalsuka.
Foto: Hans Erik Weiby / NRKFørsteamanuensis i rettsvitenskap Katrine Holter mener Stortinget må se på saken. Også hun jobber ved Politihøgskolen.
– Som Ytringsfrihetskommisjonen pekte på, har domstolene lagt terskelen underlig lavt for å dømme i slike saker, og det er gode grunner til at lovgiver bør heve denne terskelen, sier Holter.
Én finger er lov i USA
I amerikansk rett er det flere ganger slått fast at å vise fingeren er beskyttet av ytringsfriheten. Den sjette ankedomstolen – én av 13, kun underlagt høyesterett – behandlet en slik sak i 2019, hvor en kvinne viste fingeren til politiet etter å ha blitt stanset i en trafikkontroll.
New York Times viser også til to andre slike avgjørelser, og slår fast:
«Så er det bekreftet: Å vise fingeren til en politibetjent er beskyttet av det første grunnlovstillegget.»
Grunnlovstillegget, «the first amendment», slår fast at ingen lover må komme i strid med ytringsfriheten.
Holter sier det er de samme argumentene som gjør seg gjeldende i diskusjonen i Norge.
Førsteamanuensis Katrine Holter mener domstolene har for lav terskel for å idømme straff i saker om forulemping av politifolk.
– Det å vise fingeren til politiet er ikke en spesielt elegant ytring, men det kan likevel tolkes som myndighetskritikk. Å straffe slike maktkritiske ytringer får et litt autoritært preg som jeg mener ikke passer seg i en rettsstat, sier Holter.
Og Høyesterett i Norge har behandlet dette spørsmålet. I 1985 ble det slått fast at å vise fingeren «ikke representerer en 'forulempning' av politiet». To jussprofessorer har kritisert dommen fra Indre- og Øst-Finnmark tingrett, fordi avgjørelsen i Høyesterett ikke er vist til.
Ingen vei tilbake etter advarsel
Ifølge dommen fra Vadsø har Victor Halstensen flere ganger vist fingeren til to politifolk, som satt i politibilen da de sent på natten patruljerte en russefest. Den ene av dem gikk ut av bilen og tok kontakt med 18-åringen. Politibetjenten ga beskjed om at han ville bli anmeldt om dette gjentok seg.
Victor Halstensen skal anke dommen fra tingretten til lagmannsretten.
Foto: Elias HøyenEn halvtimes tid senere var Halstensen på tur hjem. I dommen slås det fast at han «så seg over skulderen med blikket mot patruljen, og viste deretter fingere mot politiet mens han holdt hånden bak på ryggen.»
Halstensen hadde allerede fått en advarsel om at han ville bli anmeldt; nå var det ingen vei tilbake. Retten slår i dommen fast at «han må ha forstått eller i det minste ha regnet det som sikkert eller mest sannsynlig at han forulempet politiet ved å vise dem fingeren».
Vadsøværingen har bestemt seg for å anke dommen til lagmannsretten.
Ulik praksis fra sted til sted
Førsteamanuensis Hild Rønning registrerer at det kan være forskjeller på hvordan politiet forholder seg til frekkheter fra tjenestested til tjenestested.
– Jeg hadde nylig en oppgave med studentene, hvor de skulle diskutere hvor grensen går for hva politiet må tåle av ytringer fra folk. Én av studentene hadde vært ved et tjenestested hvor de fikk beskjed om å ha lav toleranse for blant annet det å bli vist fingeren. Der ble det sett på som en krenkelse av politiets autoritet. Andre studenter har erfart at slikt må man tåle, sier Rønning.
Hun mener at opprettholdelse av autoritet ikke i seg selv er grunnlag for å utøve myndighet.
Fra forskerhold ser man ulik praksis fra sted til sted.
Foto: Kyrre Lien / NTB– Selvsagt er det viktig at folk har respekt for politiet, men for å gripe inn overfor folk, og bestemme over dem, må politiet ha grunnlag i loven. Man kan si det slik at det er en del av politibetjenters yrkesrisiko å bli utfordret på sin autoritet, da man som politibetjent har plikt til å opptre med ro og beherskelse, og ikke la seg provosere ved motstand eller fornærmelser, sier Rønning.
– Hinsides reaksjon
Politiveteran Terje Søderholm fra Finnmark synes selv at ungdommen nå til dags er bedre enn før.
Terje Søderholm hadde jobbet 38 år i politiet da han sluttet i 2003. Da var han lensmann i Loppa i Vest-Finnmark.
Foto: Idar J. Mecklenburg– Ungdom er ikke verre nå enn for tjue år siden. Det er ikke så mye drikking og drugs som det brukte å være, sier Søderholm.
Han understreker at det ikke er hver dag folk kommer med frekke kommentarer, i hvert fall ikke den gang han jobbet i politiet.
– Måten politiet har reagert på i denne saken er hinsides. Man kan ikke la seg ødelegge psykisk av en ungdom som sier stygge ting eller viser fingeren. En finger opp i lufta betyr ingenting, sier Søderholm.
