Hopp til innhold

Trodde han så syner da «spøkelseshvalen» dukket opp av skodda

Denne hvite knølhvalen er den eneste i hele Nord-Atlanteren. Da den folkesky skapningen plutselig dukket opp, trodde ikke forskerne sine egne øyne.

Sjeldent syn

De hadde gitt opp håpet om å få se den sjeldne hvalen da plutselig dukket opp foran båten.

Foto: Audun Rikardsen

– Egentlig skulle denne historia vente til forskningsartikkelen vår var klar, men nå er «spøkelseshvalen» blitt observert på nytt, så da velger jeg å fortelle den nå, sier havforsker og fotograf Audun Rikardsen.

Høsten 2018 var forskere fra Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet på vei hjem fra et toukers tokt i Barentshavet.

Der hadde de studert og satellittmerket flere knølhval, men det var spesielt én hval de hadde drømt om å få se: Den hvite knølhvalen som bare hadde vist seg noen få ganger tidligere i disse farvannene.

Kanskje var den med i de store flokkene med knølhval der nord, håpet forskerne, men de så ikke snurten av den.

Nå var de på vei tilbake til sivilisasjonen. Over havet lå det tett skodde. Middagen skulle snart serveres om bord.

Da dukket det plutselig noe hvitt fram fra skodda, rett foran skipet.

– Skipperen ropte på oss. Vi sprang opp på dekk, forteller Rikardsen.

På gjensyn

Hvithvalen har en del farge på halen, men er ellers stort sett hvit hud.

Foto: Audun Rikardsen

Fikk blinkskuddet

Først trodde de det var en hvithval à la Hvaldimir som dukket opp i tåka. Men det var det ikke. Det var knølhvalen!

Den så ut som en spøkelseshval, og siden har den blitt kalt akkurat det.

– Vi klarte å følge den i skodda i en halv time. Så letta tåka og da satte vi ut en lettbåt. Etter tre timer med humping fikk vi tatt en hudprøve av den, forteller hvalforskeren.

Tilbake i skipet var mannskapet begynt å bli utålmodige, men Rikardsen ba tynt om fem minutter ekstra for å få tatt noen bilder.

Og det var da, idet skipet var i ferd med å snu, at han fikk tatt blinkskuddet av den hoppende hvalen.

Opp av skodda

Som et isflak dukket den hvite knølhvalen opp i skodda.

Foto: Audun Rikardsen

Anonym type

Den hvite «spøkelseshvalen» var første gang observert utenfor Finnmark i 2004. Åtte år senere ble den sett ved Svalbard. I den senere tid finnes det bare noen sporadiske observasjoner, blant annet ble en hvit knøl observert på lang avstand i Karibia, i 2015, 2019 og 2020.

Nylig dukket den opp ved Azorene.

Denne gangen var han i følge med en annen, litt større knølhval. Det kan ha vært en kjæreste, for hunnene er ofte litt større.

Da tenkte hvalforskeren fra Tromsø at det var på tide å gå ut med det han sitter på av informasjon om hvalen.

Audun Rikardsen

Audun Rikardsen er biolog og naturfotograf.

Foto: Privat

Prøvene som ble tatt i 2018 slår nemlig fast at det er en hannhval, og det er anslått at den er minimum 25 år gammel.

Det er ikke en albino, men den har leukisme. Pattedyr som lider av dette, blir hvite der fargestoffene mangler.

Knølhvalen det er her er snakk om, er nesten helt hvit, men har litt pigmenter bak på halen og finnene, og litt over det ene øyet.

Kanskje bare to totalt

Det er veldig sjelden det fødes hvite knølhvaler. I verden i dag finnes det trolig bare to eksemplarer, én på hver halvkule.

Utenfor Australia har det vært gjort observasjoner av en nesten helt hvit ung knølhval. Den har fått navnet Migaloo Junior, oppkalt etter sin forgjenger Migaloo, som var albino, men nå trolig er død.

Om «spøkelseshvalen» på den nordlige halvkulen nå er på vei nordover eller sørover etter å ha blitt observert ved Azorene, er det ingen som vet.

På denne tida er knølhvalen normalt i Karibia, hvor den vandrer i nesten seks måneder uten å spise, bare for å ha sex og formere seg.

Les også: Forskeren har aldri sett så mange hvaler før: – De skulle vært på sexferie i Karibia nå

Kvitnos. Malangen.
Kvitnos. Malangen.

De siste årene har det vært mye knølhval utenfor Tromsø og Skjervøy. Turistene har strømmet til området for å oppleve de store dyrene på nært hold.

Den hvite hvalen er ikke blitt sett i disse flokkene.

– De andre knølhvalene ser nok på han som spesiell. Men da vi så han i Barentshavet, oppførte han seg helt som alle andre og hadde «normale» hvalvenner rundt seg. Men det kan jo være at han tidligere har opplevd å bli forfulgt av båter, og at han derfor velger å holde seg litt borte fra folk.

Baksiden av halene er som fingeravtrykk. Ingen er helt like. Hvalforskerne i Tromsø har dermed fått et innblikk i hvem «spøkelseshvalen» vanker med.

– Jeg har bilder av en god del av hvalene han er observert i lag med. Det ser ut til å være stadig nye individer. Han skifter nok vennene sine ganske ofte, sier Rikardsen.