– Det var skikkelig bonanza der ute. Det var helt sinnssykt, sier Audun Rikardsen.
Han er professor og naturfotograf, og har i flere år forsket på hval. Etter å ha blitt tipset av fiskere i området om store hvalansamlinger, dro han ut til Malangsgrunnen.
På få timer fant de rundt 15 finnhval, 30–40 knølhval og en gigantisk flokk på langt over 1000 springere.
– Jeg har sett mye hval i mitt liv, men antallsmessig så var vel det der det meste av hval jeg har sett på såpass kort tid.
Overrasket over det store antallet
Årsaken til de store hvalansamlingene er at lodda har kommet ned fra Barentshavet for å gyte på fiskebankene her, forklarer Rikardsen.
Men på senvinteren drar vanligvis knølhvalen til mer tropiske strøk som Karibia eller Vest-Afrika for å pare seg eller føde.
Rikardsen er derfor overrasket over de store ansamlingene av knølhval i arktiske strøk nå.
– Mange av de voksne knølhvalene burde være på sexferie i Karibia på denne tida.
Hørte hvalene synge
Ikke nok med at forskerne fikk se det store antallet hvaler, ved hjelp av en undervannsmikrofon fikk de også høre dem synge.
– Det var helt fantastisk. Det er en fascinerende lyd å høre på, det er litt som Jurassic Park under vann, sier Rikardsen som forklarer at spesielt knølhvalen er kjent for å være veldig vokal.
– Det spekuleres i hvorfor de synger, men det er nok både en form for kommunikasjon mellom hvalene, et slags språk på en måte. Lyden kan også brukes som et slags ekkolodd for å finne bytttene.
– Hvordan høres det ut?
– Noen ganger er det lange sørgmodige toner, mens andre ganger er det som en elefanttrompet. Det er et enormt spekter.
Gode «hvalmuligheter» også fremover
Og hvalforskeren tror det fortsatt er gode muligheter for at hvalene blir i området litt til.
– Loddebestanden er kjent for å svinge mye, så det vil være perioder hvor det er mye hval og andre perioder hvor det er færre.
– Men så lenge loddebestanden er så god som den er nå, er det gode muligheter for at vi fortsatt kan se mye hval her.