Regjeringa har et stort internt problem. Høyre og deler av Kristelig Folkeparti er i utgangspunktet positiv til ny oljeboring i nord, mens andre deler av Kristelig Folkeparti og Venstre er like klart mot. Kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland og bistandsminister Hilde Frafjord Johnsen blir i det politiske miljøet oppfatta å være mot oljeboring. Store deler av stortingsgruppa til Kristelig Folkeparti er imot. Det er bare fylkeslagene i Nord-Norge og på Vestlandet som i dag er for oljeutvinning i Barentshavet. Venstre har et landsmøtevedtak mot oljeboring i Barentshavet, og mange frykter at hele partiapparatet i Venstre vil bli ødelagt hvis partiet i regjering godtar oljeboring. Mange av de mest sentrale personene i Venstre er nært knyttet til miljøbevegelsen.
Viktig for høyre
På den annen side er oljeutvinning i Barentshavet og i Lofoten en svært viktig sak for Høyre. For Høyre var et kompromiss om oljeutvinning i nord et av de aller vanskeligste sakene i forbindelse etableringen av Bondevik-regjeringen. Kompromisset var ja til Snøhvit og en ny konsekvensutredning før regjeringa skulle ta stilling til saken. Nå er konsekvensutredningen ferdig og Høyre har hatt ett nytt landsmøte som har krevd fortgang i arbeidet oljeboring i nord.
Oljeaktiviteten i Nordsjøen blir mindre, og både oljeindustrien og verftsindustrien mener det er viktig å komme igang med nye områder. Oljeselskapene har størst tro på funn utenfor Lofoten. Oljeselskapene er derfor først og fremst opptatt av å komme igang med boring i dette området.
Mange er interessert
Barentshavet er også interessant for oljeselskapene av flere grunner. Statoil vil finne gass for å bygge en fabrikk to i Hammerfest. Agip vil finne mere olje rundt Goliat for å bygge ut det første oljefeltet utenfor Finnmark. Dessuten er oljeselskapene opptatt av Barentshavet av langsiktige årsaker. Statoil mener 25 prosent av verdens oljeressurser er i arktiske områder, og selskapene ønsker av strategiske grunn å bygge opp kunnskap på oljevirksomhet i arktiske strøk.
Nei til Lofoten ja til Barentshavet
Både Bellona, Verdens Villmarksfond, WWF og Natur og Ungdom og Naturvernforbundet er sterkt imot oljeboring i Barentshavet - Lofoten. Også Statens forurensningstilsyn, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt er skeptiske. Det er frykt for at ny aktivitet vil føre til tilgrising av havet og uforsvarlige mengder klimautslipp.
Et mulig utfall av denne striden er at regjeringen sier ja til oljeboring i Barentshavet, men nei til oljeboring utenfor Lofoten. Frykten for miljø- og fiskerkonsekvensene er større i forbindelse med oljeboring utenfor Lofoten enn i forbindelse med oljeboring i Barentshavet. Regjeringa ønsker ikke en full konfrontasjon med en samlet miljøbevegelse. Dette er en skisse som en sentral kilde i Kristelig folkeparti bekrefter har vært diskutert. Løsningen vil bli oppfatta som et kompromiss mellom miljø- og næringsinteresser, og kan bli godtatt av Stortinget. Problemet med denne løsningen er først og fremst at Venstre må bryte med et vedtak, gjort av partiets øverste organ. Dette kan true hele regjeringssamarbeidet. Langt inne i Høyre er det frykt for brudd i regjeringssamarbeidet med en slik løsning.
Kan bli utsatt
Et annet mulig utfall er at regjeringa prøver å utsette hele saken. Olje- og energiministeren skal i møte med fylkesordføreren i Finnmark og fylkesrådslederen i Nordland ha sagt at spørsmålet om åpningen av Barentshavet kan bli utsatt til en stortingsmelding, forventet framlagt før påske. En stortingsmelding kan bli utsatt, og det forsterker miljøbevegelsens krav om å vente på en helhetlig forvaltningsplan som skal være ferdig i 2005. Også Lofoten kan bli utsatt på samme måte.
Regjeringen må også forholde seg til at et flertall i Stortinget bestående av Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Høyre er positiv til oljeboring. Regjeringa må legge fram saken for Stortinget, og det er fortsatt uklart når og hvordan dette vil gjøres. Et ja til Barentshavet og nei til Lofoten kan være kompromisset som både balanserer hensyn i regjeringen og hensyn til Stortinget.
Miljø-falitt
Den forrige regjeringen Bondevik gikk av på grunn av at regjeringen ikke kunne godta utslipp av klimagasser fra gasskraftverk. For Kristelig Folkeparti var nei til oljeboring i Barentshavet et av de viktigste kravene i forbindelse med drøftelsene om etablering av dagens regjering. Statsminister Kjell Magne Bondevik og olje- og energiminister Einar Steensnæs har en god del å tenke på før de kan ta juleferie.