Tar steget mot mulig OL-søknad, men erkjenner lav oppslutning

– Det er et klart ja, men med visse forbehold. Det er en veldig klar melding om at det skal gagne hele idretten, sier utvalgsleder Mina Gerhardsen på ledermøtet i Tromsø.

Norges idrettsforbund (NIF) fortsetter dermed arbeidet med å vurdere ny norsk søknad for å få Vinter OL og PL, til tross for lav svarprosent.

– Vi har invitert idretten bredt, til å gi innspill, være på møter og høringer. Så har ikke alle valgt å delta. Det betyr at vi har ikke alle stemmene med i denne runden, men vi ser at det er veldig konsistens i de innspillene vi får, og det gir et klart flertall, sier Gerhardsen.

Både krets, særforbund og idrettslag har blitt spurt. Også aktører fra frivilligheten, arrangører og veteraner, har vært involvert i arbeidet. Men kun et fåtall svarte, ifølge idrettspresident Berit Kjøll.

– Undersøkelsen er basert på konkrete svar fra 15 særforbund og 8 idrettskretser. Vi er hele 66 organisasjonsledd totalt sett i norsk idrett, så vi har en stor jobb å gjøre nå for å sikre at alle kommer om bord, sier Kjøll.

Erkjenner lav oppslutning

Sportskommentator i NRK, Jan Petter Saltvedt, mener at utvalget ikke har fått et godt nok bilde, selv om de har fått svar fra 137 medlemmer i særforbund og kretser.

– Svarprosenten er et kjempeproblem, fordi de ikke har fått den responsen de vil. Det er kjempevanskelig å gå videre, fordi ingen kan gå videre og si at idretten står samlet bak, sier Saltvedt.

– Dette er ikke det viktigste for idretten nå. Timingen er feil, og det er svarprosenten et uttrykk for. Idretten vil ikke forplikte seg, og derfor svarer man jo ikke.

Utvalgsleder Mina Gerhardsen sier til NRK at det er opp til NIF-lederne om hva som skal skje videre. Og sier at hun står trygt i utvalgets anbefaling om å gå for en ny søknad.

– Hva tror du er årsaken til at det er så mange som ikke har svart?

– Jeg vil ikke spekulere i det. Idretten har mange saker de jobber med. At ikke alle har rukket å svare på en høring, det vil jeg ikke legge noe i, svarer Gerhardsen.

– At mange ikke har svart, kan det ha vært en stille protest?

– Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse hvor det var et veldig tydelig flertall for, 76 prosent og 16 prosent mot. Vi har hatt mange lyttermøter hvor motstemmene også har vært til stede og har vært tydelige, så vi har en sum av innspill som vi føler gir et godt bilde ved holdningen i norsk idrett som er at vi er positive, med tydelige premisser.

– Første løypemelding

På møtet la Mina Gerhardsen frem argumenter for og mot en ny OL-prosess. Argumentene for ble oppsummert slik:

• Skal vi delta, må vi også arrangere iblant
• Verdens beste vinteridrettsnasjon har et ansvar
• Hvis OL ikke skal misbrukes politisk, så må demokratiske land stille som arrangør
• Et OL på våre premisser

Utvalget peker også på at det er behov for mer kunnskap om blant annet regnestykkene rundt en OL-søknad samt IOCs nye OL-tildelingskriterier.

Nå fortsetter sonderingene frem mot en ny ledersamling i november, deretter vil Idrettstinget ta en avgjørelse om ett år. Alle særforbundene vil bli invitert egne samtaler, forsikrer idrettspresident Beril Kjøll.

– Det er første løypemelding, sier Kjøll.

– Vi må involvere hele idretten før beslutningen om en ny søknad skal tas. Det handler om hvilke premisser som skal ligge til grunn før vi går videre til myndighetene.

– Det handler blant annet om bærekraft, økonomisk nøkternhet og gjenbruk, presiserer idrettspresidenten.

Vil ikke diskutere OL-byer nå

Idrettspresident Berit Kjøll sier til Helgemorgen på NRK1 og P2 at prosessen med å lodde stemningen for en ny søknad er i gang, men at det er altfor tidlig å snakke om steder slik Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen har tatt til orde for.

– Vi er ikke i nærheten av, som noen allerede har begynt å snakke om, å snakke om steder i Norge. Det er altfor tidlig. Vi er nå i en første fase av en prosess, hvor vi kartlegger dette internt, sier Kjøll.

For noen uker siden sa IOC-medlem Gerhard Heiberg til Helgemorgen at det var på tide at Norge tar arrangørrollen på alvor. Kjøll svarer at de er klare til å ta på seg ansvaret, men viser igjen til at hele Idretts-Norge må bestemme seg først.

– Vi må ikke komme i en situasjon som vi gjorde siste hvor alt var rigget, og man hadde brukt flere hundre millioner kroner på en prosess som ble stanset på grunn av at det politiske miljøet endret standpunkt. Her må alle bindes til masten, gitt at vi skal gå videre med dette, sier Kjøll.

Styremedlem i NIF, Sebastian Henriksen, presiserer at idretten selv må eie prosessen før de går videre til politikerne.

– Vi er helt i starten, og får i dag fremlagt rapporten som utvalget har jobbet frem. Norsk idrett må selv finne ut om de vil ha et OL. Og jeg tror det er klokt å vente med diskusjonen om byer og steder, sier Henriksen.

– Må gjenopprette entusiasmen

Idrettslederne diskuterte en rekke ulike saker lørdag hvorav idretten etter koronapandemien var ett av temaene. Anne Husebekk, som er professor ved Universitetet i Tromsø, har ledet koronautvalget og sier at pandemien har ført til omdømmetap.

– Den overordnede konklusjonene er at NIF har håndtert koronapandemien på en god måte. Men det er også ting som kunne vært gjort bedre. Det har vært stort frafall av medlemmer og frivillige og det betyr noe for idrettens omdømme, sier utvalgslederen.

Nå mener hun at NIF må arbeide hardt for å gjenopprette medlemstall og entusiasme.

Hun er likevel ikke bekymret på idrettens vegne.

– Fremdeles er det 1,9 millioner medlemmer i idretten. Det er en stor organisasjon og med en aktiv promotering av idretten i alle aldre og for alle grupper tror jeg det skal gå bra, men jeg tror det er viktig å ha oppmerksomhet rundt dette.

Søndag står internasjonal idrettspolitikk på agendaen. Da er både sportsvasking, tildelingsprosesser og fair play viktige stikkord.