Hopp til innhold

Nå må svalbardreinen spise tang for å overleve

Klimaendringene gjør det vanskeligere for svalbardreinen å finne mat om vinteren.

Svalbardrein i fjæra på Svalbard

En tangspisende svalbardrein. Bestanden er på 10–12 000 dyr.

Foto: LARISSA T BEUMER / UIT

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Brage Bremset Hansen har studert svalbardreinen i flere tiår.

Siden 1990-tallet har vintrene blitt betydelig varmere på Svalbard. Øya setter stadig nye varmerekorder.

Et mildere og fuktigere klima gir perioder med regn også vinterstid. Regnet fryser til et islag som er så hardt at dyra ikke får tilgang til vegetasjonen på bakken. Dermed må reinen lete etter alternativ føde.

Ifølge en ny studie utarbeidet av forskere ved NTNU, UNIS, Universitetet i Alaska, Universitetet i Aarhus og Norsk Polarinstitutt, tyr svalbardreinen stadig oftere til tang og tare for å overleve vinteren.

Svalbardrein spiser tang

En tangspisende svalbardrein. Bestanden er på 10–12 000 dyr.

Foto: Brage Bremset Hansen / NTNU

GPS-merket 2 200 reinsdyr

Studien er basert på dataer samlet inn i perioden 2006–2015. Vel 2 200 reinsdyr ble merket med GPS.

Samtidig målte forskerne tykkelsen på islaget flere steder på øygruppa. Jo tjukkere islag om vinteren, desto flere reinsdyr i fjæra.

– Dyrene flytter seg daglig mellom strandlinja, og de få og små flekkene med isfri vegetasjon som er tilgjengelig. Det er åpenbart at de kombinerer tang med det de kan finne av vanlig mat, sier forsker Brage Bremset Hansen til Gemini.no.

På det meste var rundt en tredel av bestanden å finne langs strendene.

Sammenliknende undersøkelser av reinlort samlet inn i fjæra og lort funnet lenger inn i landet, bekrefter det endrede kostholdet.

På Svalbard har det vært flere tøffe vintre for reinsdyrene, og Åshild drar ut i isødet for å se hvordan det går med dyrene hun forsker på.
Reveforsker Nina E. Eide opplever fjellrevvalper på nært hold. Og i Telemark får forsker Frank Rosell for første gang oppleve privatlivet til et beverpar, gjennom et kamera som er montert inne i beverhytten. Men verken naturkreftene eller beverne selv spiller på lag med forskerne ... (4:4)

Se dokumentarserien «Vill viten», der forskerne får se svalbardreinen beite i fjæra på nært hold.

Mer omskiftelig vær

Endringene i reinsdyras matfat henger sammen med endringene i klimaet, som merkes spesielt godt i Arktis.

Og selv om været på Svalbard de siste åra har blitt mer omskiftelig med økt nedbør og høyere temperatur, skal det bli mer av det samme i åra som kommer, viser en klimarapport som ble lagt frem i januar.

For dyra på Svalbard betyr altså klimaendringene vanskeligere beiteforhold, ikke bare for svalbardreinen, men også for fjellreven, rypa og østmarkmusene.

Rype på Svalbard

En svalbardrype på leting etter mat. Også de blir lidende når det blir mer is på beiteområdene.

Foto: Eva Fuglei / Norsk Polarinstitutt

Svalbardreinen bygger opp store fettreserver gjennom sommeren, men er helt avhengig av å finne steder å beite også vinterstid.

Dermed går altså turen stadig oftere i fjæra.

Får diaré

– Den gode nyheten er at funnene i alle fall viser at dyrene kan tilpasse seg, men det er ikke ideelt, forklarer biolog ved NTNU, Brage Bremset Hansen.

Svalbardrein i fjæra på Svalbard

Svalbardreinen kan bli en knapp meter høy, og veie opp mot 115 kilo.

Foto: LARISSA T BEUMER / UIT

Tangdietten gir flere tilfeller av diaré hos reinsdyrene. Samtidig registrerer ikke forskerne at den spesielle dietten truer bestanden på 10–12 000 dyr.

Studien viser at svalbardreinen ikke kan greie seg på tang alene vinterstid, men at den må kombinere tang med det den ellers greier å finne av isfri vegetasjon.

– Vi ser at bestandene noen sjeldne ganger krasjer under ekstremt isete vintre, men reinsdyra er overraskende tilpasningsdyktige. De har ulike løsninger og strategier for å takle nye problemer, som raske endringer i klimaet. De fleste er i stand til å overleve vanskelige beiteforhold, sier Hansen.