Svalbard kan i verste fall bli ti grader varmere

LONGYEARBYEN: Det ventes mer nedbør, mer flom og flere skred, viser ny rapport. – Funnene er veldig dramatiske, sier seniorforsker i Meteorologisk institutt, Inger Hanssen-Bauer.

Iskanten på 80 grader nord

Iskanten trekker seg stadig lenger nordover. Her er den på 80 grader nord allerede i juni.

Foto: Arne Egil Tønset / NRK

Mandag ettermiddag er været vinterlig i Longyearbyen på Svalbard, med snø i gatene og to minusgrader. Halvannen uke tidligere var det 17 minusgrader og skikkelig stillongsvær. Klimaendringer er ikke det første man tenker på, når man er så langt nord på kloden.

Men bildet lyver. I 98 måneder på rad har nemlig temperaturen på Svalbard ligget over normalen. I januar var det 4,7 grader varmere enn det som er normalt, viser statistikken fra Meteorologisk institutt.

Verre skal det bli i årene som kommer. Om ikke verden kutter kraftig i klimagassutslippene, så kan Svalbard i verste fall bli 10 grader varmere fram mot århundreskiftet, viser rapporten «Climate in Svalbard 2100», som er utarbeidet av Norges fremste klimaforskere.

– Det triste faktumet er at klimaendringene får større effekt jo lenger nord man kommer. Temperatur- og nedbørsøkningen blir større på Svalbard enn på fastlandet. Mindre permafrost og reduserte isbreer vil få store konsekvenser, sier hydrolog og seksjonssjef Hege Hisdal i Norges vassdrags- og energidirektorat – NVE.

Dramatiske framtidsutsikter

I mer enn ett år har forskerne gravd seg ned i historiske værdata, ulike klimamodeller og utslippsscenarioer. Dette har de funnet ut:

  • Scenario 1: Om verden kutter drastisk i klimagassutslippene allerede fra 2020 av, så kan temperaturen på Svalbard likevel fortsette å øke frem mot midten av århundret. Et slikt scenario innebærer at kull og olje fases ut, ved at kull droppes som oppvarming, og at man slutter å kjøre diesel- og bensinbiler. I tillegg innebærer scenarioet at man får på plass teknologi som binder Co₂.
  • Scenario 2: Om verden først greier å redusere klimagassutslippene fra omkring 2040 av, så kan temperaturen på Svalbard øke med sju grader fram mot århundreskiftet, viser beregningene.
  • Scenario 3: Skrekkscenarioet. Om verden fortsetter å øke klimagassutslippene som vi har gjort frem til nå, så kan temperaturen på Svalbard øke med hele 10 grader fram mot århundreskiftet.

– Funnene er veldig dramatiske, sier seniorforsker i Meteorologisk institutt, Inger Hanssen-Bauer. Hun er også leder for Norsk Klimaservicesenter.

Store endringer i vente

Svalbard har allerede begynt å merke klimaendringene på kroppen. Nevnt er de 98 månedene på rad med temperaturer over normalen. Klimaendringer fører også til et mer omskiftelig vær, som det ifølge rapporten vil bli enda mer av i fremtiden:

  • Det ventes mer nedbør, som vil bli mer intens og hyppigere
  • Økt nedbør og bresmelting vil gi mere flom i elvesysteme
  • Erosjonen vil øke
  • I kyststrøkene vil permafrosten tine
  • Det ventes flere snøskred og løsmasseskred
  • Isbreene vil bli betydelig redusert

– Vi står overfor enormt store endringer som vi ikke helt vet hvordan vil arte seg. Jeg er redd vi vil få overraskelser, sier Hanssen-Bauer.

Isbre på Svalbard

Rapporten viser blant annet at isbreene vil bli betydelig redusert.

Foto: Rune Nordgård Andreassen

– Svalbards 1,5-gradersrapport

Den internasjonale klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015 har som mål å begrense den globale oppvarmingen med mellom 1,5 og 2 grader, sammenliknet med førindustrielt nivå. Ifølge forskerne vil en slik begrensing fordre dramatiske samfunnsendringer, og det lynkjapt. Men foreløpig sliter verden med å få det til, noe som spesielt vil merkes i Arktis.

– Dette er Svalbards 1,5-gradersrapport. Alle som er på Svalbard kan se de store endringene som er på gang. Dette må vi ta på alvor og kutte utslippene nå, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen fra Venstre.

Lokalstyreleder i Longyearbyen, Arild Olsen mener rapporten slår fast det innbyggerne i Longyearbyen har kjent på kroppen i flere år.

– Vi har allerede begynt å tilpasse oss det nye klimaet. Tiltak mot flom er iverksatt og vi har begynt sikringen mot snøskred. Mennesket har vist seg å være tilpasningsdyktig, og jeg tror vi skal greie å håndtere dette, sier Olsen.

Mer overvåking og bedre beredskap

Hege Hisdal i NVE sier det slik:

– Vi er gode på å sette oss mål. Men i praksis er vi ganske langt fra de målene, sier Hisdal.

Forfatterne bak rapporten understreker at det er stor usikkerhet knyttet til beregningene, siden man ikke vet nøyaktig hvor store utslippene faktisk vil bli i åra som kommer.

Hege Hisdal

– Økt overvåking, vedlikehold av infrastruktur og boliger, samt god beredskap blir viktig, sier Hege Hisdal i NVE.

Foto: Rune N. Andreassen / NRK

– Men det er entydig hvilken vei det går for Svalbards del. Det vil bli varmere, det vil bli mer nedbør og sannsynligheten for skred vil øke. Dette er viktige momenter å ha med i planleggingen av bebyggelse og infrastruktur på øygruppa. Økt overvåking, vedlikehold av infrastruktur og boliger, samt god beredskap blir også viktig, sier Hisdal.

«Climate in Svalbard 2100» er laget av forskere fra Meteorologisk institutt, NVE, Bjerknessenteret og NORCE.

Klima Svalbard

Rapporten presenteres på et folkemøte i Longyearbyen mandag kveld.

Foto: Rune N. Andreassen / NRK