Tidlig multesesong i nord

Britt Erna Christensen var egentlig på fisketur da hun skimtet noe oransje i myra i Strømsbukta i Sør-Varanger.

– Jeg ble overlykkelig! Jeg kastet fra meg fiskestanga og løp etter bærene.

Hun håper på å fylle mange bøtter i løpet av sesongen.

– Jeg har spist opp nesten alt av fjorårets bær. Jeg har bare én pose igjen, så nå er det virkelig på tide å fylle opp.

Godværsdager er årsaken

Paul Eric Aspholm er forsker ved NIBIOs avdeling på Svanhovd i Pasvik. Han forteller at årets multer har dukket opp flere steder i Finnmark, hele ti dager før normalen.

Multemodningen begynte tidlig på grunn av varmen i juni og juli.

Dette er til stor glede for ivrige bærplukkere, men det er en ulempe med de høye temperaturene, ifølge Aspholm.

– Det kan være negativt fordi bærene fort blir overmodne. I Pasvik er det få prosent som fortsatt er kart. Vanligvis trenger multene mellom fire og seks dager på å bli modne. Nå kan de bli overmoden på mye kortere tid.

I nord er det ikke bare multer er på gang, men også blåbær. De er nesten tre uker for tidlig i år.

Flere bærplukkere har funnet modne og søte blåbær i Finnmark, forteller Aspholm.

– Det er ikke veldig vanlig. Det er blant de tidligste årene jeg har opplevd på de siste 25 årene her.

Geitramsen som indikator

Er du likevel usikker på når multene er klare for å lande i bøtta? Paul Eric forteller at planten geitrams kan være til hjelp her.

Geitramsen har nemlig behov for samme varmesum for å blomstre som multene trenger for å modne.

– En morsom ting i det som kalles fenologien, altså når ting skjer i naturen, er at geitramsen er en god indikator på når multene er modne. Når den får de første kransene, begynner multene å bli plukkeklare.

Så når geitramsen blomster, er det på tide å besøke myrene. Nordpå, vel å merke.

Fersk bær-entusiast

Britt Erna har ikke alltid vært en multeentusiast, men noe endret seg da foreldrene fikk dårligere helse.

– Jeg er ikke så god på bærplukking. Det var noe av det verste jeg visste når jeg vokste opp. Jeg synes det var så mye mas og mygg, sier hun og fortsetter:

– Men for noen år siden ble pappa syk og mamma fikk dårligere hjerte, og da var det noe i meg som sa «nå må jeg gå og plukke». Jeg som aldri egentlig hadde likt det, fikk plutselig veldig savn.

Britt Erna ønsket å stille opp for foreldrene sine med å bidra i den årlige plukkingen.

– Jeg begynte å plukke bær selv fordi jeg ville hjelpe, og så endte det med at jeg synes det er helt fantastisk. Når jeg fant multene i går, måtte jeg bare takke jorda for muligheten til å plukke.