Mener hvaler kan redde planeten: Tar opp mer karbondioksid enn trær

Å øke hvalbestander kan føre til et gjennombrudd i kampen mot klimaendringer.

Det er konklusjonen i en rapport publisert av Det internasjonale pengefondet.

Grunnen er at hvaler – spesielt de store hvalene – er svært effektive til å ta opp karbondioksid (CO₂) og lagre det som karbon i kroppen.

Naturens CO₂-løsning

Det er to metoder for å hindre at klimagasser gir stadig sterkere globale oppvarming.

Den ene er å kutte utslippene.

Den andre er å fange CO₂ og lagre karbonet – ved hjelp av tekniske løsninger eller ved å plante flere trær. De binder karbondioksidet ved hjelp av av fotosyntesen.

Men forskerne bak rapporten «Nature’s Solution to Climate Change» mener altså at naturen tilbyr en annen løsning på CO₂-utfordringen.

Den viser til at hvaler kan samle så mye som 33 tonn karbondioksid i kroppen i løpet av sitt lange liv. Når de til slutt dør, synker de til bunns og tar med seg karbonet som er samlet opp.

Til sammenligning absorberer et tre opptil 22 kilo CO₂ i løpet av et år – noe forskerne mener betyr at en hval er verdt flere tusen trær i kampen for å redde planeten.

– Kan ikke plante hvaler i havet

Derfor er rapportens oppfordring at man må legge til rette for å øke bestanden av hvaler, som i dag er mindre enn en firedel av hva den tidligere har vært.

Ikke minst også fordi hvalens avføring kan fungere som gjødsel for planteplankton – som også kan fange CO₂ i tillegg til å produsere oksygen. Flere hvaler kan bidra til større mengder plankton.

En løsning er dermed å stoppe med hvalfangst.

Hvalforsker ved UiT, Audun Rikardsen, er skeptisk til hvor realistisk en hvalløsning på klimaproblemer egentlig er.

Han tror for det første ikke at det å stoppe med hvalfangst vil være effektivt nok for å få opp bestanden.

Han viser til at kollisjoner med skip, tungmetaller og giftstoffer som lagres i hvalen, samt menneskelige påvirkninger, er en større trussel for hvalen enn hvalfangst.

Rikardsen mener i tillegg at man ikke kan sammenligne hvaler og trær.

– Hvaler bruker lang tid på å vokse, og vi kan ikke plante hvaler i havet, sier han.

– Alle hvalarter er en viktig del av økosystemet i havet og kan bidra til å binde opp CO₂ og økt produksjon av planteplankton, men det er en liten del av den totale helheten.

Han påpeker at det også er andre dyr på både land og i vann som binder opp karbondioksid, og at man må ta vare på økosystemer i alle nivåer for å kunne kvitte oss med CO₂.

Ikke minst mener Rikardsen at vi ikke kan fortsette å spy ut CO₂ slik vi har gjort og forvente at naturen skal kunne ordne opp i dette selv.

– Det stemmer ikke helt at vi kan få bort klimaendringer ved å stoppe hvalfangst og ha mer hval i havet. Det er bare en del av det.

Mer fokus på naturlig lagring

Også miljøpolitisk nestleder i WWF Verdens naturfond, Jon Bjartnes, mener det er viktig å ha det helhetlige økosystemet i tankene. Han ser på rapporten som et eksempel på at vi får stadig mer kunnskap om naturens evne til å lagre karbon.

– Naturlig karbonlagring i skoger, under vann og i matjord er undervurdert, sier Bjartnes.

Han viser særlig til havet.

– I fjordområdene i Nord-Norge beitet kråkebollene ned tareskogen for 20–40 år siden. Hvis vi klarer å få mer av tareskogen tilbake, vil den binde utrolig mye karbon, sier han og viser til Havforskningsinstituttet som har forsket på dette.

Bjartnes tror det vil bli mer fokus på naturlig lagring av karbon i årene som kommer.

– Det har begynt å skje noe. I det siste jordbruksoppgjøret kom det inn tiltak der bønder blir oppmuntret til å drive på en måte som binder karbon i jorda, sier han.

– Norge bør vedta en politisk målsetting om å øke karbonlagringen i natur og landskaper.