Krisemøte i Matsentralen Norge: – Vi trenger mer mat

– Behovet øker mer enn vi får samlet inn.

Det sier daglig leder for Matsentralen Norge, Per Christian Rålm.

– Vi er nødt til å se på hvordan vi kan løse det voksende behovet for mat. Vi har nå havnet i en situasjon hvor vi nå må si nei til at alle får det de ønsker og trenger, sier Rålm.

I fjor ble det gjennom Matsentralen Norge delt ut litt i overkant av 4000 tonn mat. I år vil tallet overstige 5000 tonn.

Økningen, på om lag 30 prosent, har skjedd gradvis siden mai.

Rålm mener årsaken blant annet er at bedriftene er blitt flinkere til håndtere matsvinn. I tillegg har folk dårligere råd, takket være høyere priser på drivstoff, strøm, mat og boliglån.

Matsentralene opplever stadig større køer. Men nå er det ikke bare i de største byene familier trenger hjelp, nå ringer også familier ute i distriktene etter mat.

– Vi er glad for all hjelp vi får. Men akkurat nå øker behovet nesten mer enn det vi har kapasitet til å takle, forteller Rålm.

– Må gå tomhendte hjem

Det finnes totalt åtte matsentraler i Norge; i Innlandet, Oslo, Rogaland, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Vestland og Tromsø.

Disse mottar mat fra dagligvarekjedene som er gått ut på dato, og fungerer samtidig som grossister for frivillige organisasjoner.

Organisasjonene henter mat ved sentralene og deler dette ut i kommunene.

Av de åtte sentralene er det kun Tromsø som, i tillegg til å være grossist, også deler ut mat direkte til de som trenger det.

– Situasjonen er ubehagelig lik ved alle matsentralene i landet: Det går nå mer mat ut enn det vi får inn. Hos oss er det så ille at vi stadig oftere går fri for mat, sier daglig leder ved Matsentralen i Tromsø, Geir Arne Skogeng Nordstrand.

– Det betyr at mange må gå tomhendte hjem, og komme tilbake dagen etter.

Etablerer seg i distriktene

De åtte matsentralene i Norge, er imidlertid ikke alene om å hjelpe. De er også helt avhengige av at frivillige organisasjoner stiller opp, og får kjørt ut maten til de kommunene som ikke har egne matstasjoner.

Og nettopp utbedring av distribusjonslinjen var et av teamene under krisemøtet i formiddag.

– Vi har et nettverk i hele landet, men på sikt ønsker vi et enda finere nettverk som også dekker distriktene bedre. En løsning kan være å etablere såkalte matstasjoner som kan ta imot, lagre og distribuere maten, sier Rålm.

Og nettopp dette er Matsentralen i Tromsø i gang med.

– Vi håper å få på plass mellom fem og sju nye matstasjoner i Nord-Norge. På denne måten vil vi nå ut til mange flere enn i dag, sier Skogeng Nordstrand.

– Når ut til flere

En by som allerede har fått sin egen matstasjon, er Alta.

Matstasjonen ble etablert i 2020 av den ideelle stiftelsen Betania Alta. Her står 20 frivillige på for å dele ut gratis mat til de som trenger det. Dette i samarbeid med lokale butikker.

Nå har matstasjonen også gjennomført turer ut av byen; til tettstedene Kautokeino og Øksfjord. Og dette har ikke gått upåaktet hen.

– I etterkant av disse turene, er vi blitt oppringt med spørsmål om når vi kommer tilbake. Dette tolker vi som at det er et behov også på disse stedene – og sikkert mange andre mindre steder, sier prosjektleder Anna Marie Gabourel ved Alta matstasjon.

– Livsviktig hjelp

En av dem som benytter seg av tilbudet ved Alta matstasjon, er trebarnsmoren «Anna».

Hun har to bachelorgrader, men har vært ute av arbeidslivet etter at hun ble uføretrygdet for en tid tilbake.

For «Anna» og familien har Alta matstasjon vært livsviktig.

– Tilbudet jeg får her, gjør at jeg kan prioritere å gjøre andre ting med ungene. Kanskje får jeg råd til å sende en av ungene i slalåmbakken en dag. Eller kanskje klarer vi å spare nok penger slik at vi dra på besøk til familien.

– Jeg er imidlertid ikke alene om å være i denne situasjonen. Det er mange flere enn vi kanskje tror som sliter med å få endene til å møtes. Vi bare ser dem ikke, sier «Anna».

Daglig leder for Matsentralene i Norge, Per Christian Rålm, sier de håper at flere bedrifter blir flinkere til å donere mat til sentralene. Matsentralene jobber med å få bedre systemer på dette.

I dag finansieres matsentralene av staten, kommunene og private donasjoner.

– Det vi får fra staten er for lite til å drive. Derfor er vi også avhengige av kommuner og privatpersoner, forteller Rålm.