Hopp til innhold

Nytt behandlingssenter åpner – et tilbud Shanice (27) trengte for tolv år siden

Shanice Mariel Pedersen (27) fikk lymfekreft som 16-åring og sliter fremdeles med senskader av behandlingen. I januar åpnes det et nytt behandlingssenter som kan hjelpe henne og andre i hennes situasjon.

Shanice Mariel Pedersen

Shanice Mariel Pedersen ønsker å bidra til at andre skal som sliter med senskader skal klare å mestre hverdagen etter en kreftbehandling.

Foto: Annabelle Kårvåg Sørensen / NRK

– Det er nok en forventning i samfunnet at når man er kurert for kreften er man frisk, men vi vet at det ikke er sånn.

Det sier overlege på kreftavdelingen ved UNN i Tromsø, Hege Sagstuen Haugnes.

I januar åpner de et behandlingssenter for senskader av kreft. Et tilbud som ikke fantes da Shanice Mariel Pedersen trengte det som aller mest.

– I dag har jeg svake minner fra den tiden, og føler alt bare er svart.

23. desember 2010 kjente hun en kul på halsen, og omtrent en måned etter ble hun lagt på operasjonsbordet, med beskjed om at hun hadde lymfekreft.

Det ble en brutal start på hennes første år på videregående.

Fatigue som resultat av cellegift

Et halvt år med cellegift, et og et halvt år med cellegift i tablettform. Shanice overvant kreften, og begynte på videregående igjen.

Etter en stund fikk hun en reaksjon i kroppen. Hun var trøtt og hadde konsentrasjonsvansker – det viste også kontrollene på sykehuset i ettertid av behandlingen.

– Selv om jeg responderte bra på behandlingen av kreften, så var det å kontinuerlig få cellegift som gjorde at jeg ble mer og mer nedbrutt.

– Cellegifta dreper ikke bare de vonde cellene, men også de gode.

Også i dag sliter hun med fatigue. Derfor har hun engasjert seg veldig i det nye behandlingssenteret som skal åpne i Tromsø.

Veldig mange får senskader

– Det er veldig viktig. Dette er noe vi har etterspurt i lang tid, og endelig har fått midler til å etablere, sier overlegen på kreftavdelingen.

I januar vil behandlingssenteret åpne.

Hege Sagstuen Haugnes, overlege ved kreftavdelingen på UNN.

Overlege på kreftavdelingen ved UNN i Tromsø, Hege Sagstuen Haugnes, sier tilbudet er veldig viktig.

Foto: Per-Christian Johansen / UNN

– Vi tror vi kan hjelpe mange til å få et bedre liv med dette tilbudet.

– Hvis man har mange senfølger, for eksempel hjerteproblemer og kronisk trøtthet, eller seksuelle problemer og nerveskader, da vil vi ta imot pasientene.

Kreftforeningen har vært en pådriver for å få dette behandlingstilbudet også i nord.

– Den norske forståelsen av sykdom er veldig sånn «du har influensa; du blir hjemme fra jobb, og så blir du frisk og kommer tilbake», sier Brage Larsen Sollund, distriktsleder for kreftforeningen i Tromsø.

Brage Larsen Sollund, distrikssjef i Kreftforeninga i Tromsø.

Brage Larsen Sollund, distriktsleder for kreftforeningen i Tromsø, mener samfunnet trenger mer kunnskap om seneffekter av kreftbehandling.

Foto: Veronica Turnage / NRK

– Med kreft ser man at veldig mange får seneffekter. Også ganske alvorlige. Og hvordan skal vi håndtere det og leve med det – det trenger vi som samfunn mer kunnskap om. Og pasientene trenger også å få den behandlingen de hittil ikke har fått.

Noe av det som har vært vanskeligst for Shanice, er at få er klare over hvordan seneffekter kan påvirke hverdagen.

– For min del er det viktig at noen ser deg, og vet hvilken heftig behandling en person går gjennom. For det er vanskelig å forklare hvordan cellegiften påvirker kroppen.

– Jeg føler jeg har god kontroll på det nå, men det har tatt veldig mange år.

Shanice Mariel Pedersen

Shanice ble veldig overrasket da graviditetstesten viste positiv.

Foto: Annabelle Kårvåg Sørensen / NRK

Kommende mamma

Drømmen å bli jordmor måtte utebli. Men for tre år siden fikk Shanice tilbud å jobbe i en hundre prosentstilling innenfor helsesektoren. Det var det største målet hennes – å kunne være i jobb.

– Jeg jobbet meg gradvis opp. De første årene utrolig tøffe. I starten kunne jeg sove i mange timer og aldri være uthvilt. Så da gjaldt det å finne ut hva som gjorde at jeg kunne få mer overskudd.

Og treningen ble løsningen for Shanice.

– Jeg pleier å si at treningen er min medisin.

Noen dager er fremdeles verre enn andre, men hun har lært seg å kjenne kroppen og balansere hverdagen sin.

Hennes største bekymring har likevel vært om hun noen gang kunne bli mamma. Da hun skulle starte på cellegift, måtte hun nemlig fjerne en eggestokk. Man kan bli steril av behandlingen.

Om én måned har hun termin.

– Jeg var helt i sjokk, jeg ropte «Jeg kan bli gravid!». Da tenkte jeg bare at kroppen spilte på lag med meg.

Når behandlingssenteret åpner, vil hun fremdeles være med og bidra ved å fortelle om sine erfaringer.

– Jeg er kjempetakknemlig for at jeg overlevde, men jeg også skal leve videre. Jeg vil være med på at andre skal få dette tilbudet, for at de skal klare å mestre hverdagen.

Regionalt tilbud

Cecilie Essholt Kiserud, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for senskader etter kreftbehandling, sier det er behov for et slikt regionalt tilbud til pasienter som opplever seneffekter etter kreftbehandling.

Dette er viktig for den enkelte pasient, men et slik regionalt senter vil også være til hjelp for fastleger og annet helsepersonell som møter disse pasientene.

Hun informerer om at det i dag er et tilbud for behandling av senskader ved Helse Sør-Øst, ved Oslo universitetssykehus og ved sykehuset i Østfold/Kalnes. Og på UNN starter de opp med pasienter nå i januar.

I sommer ble det sendt et brev fra Helse- og omsorgsdepartementet signert Bent Høie til alle helseforetakene om å opprette et regionalt tilbud for pasienter i hver helseregion.

Vi kjenner til at det pågår noe arbeid/planlegging i Helse Midt og Helse Vest også, men jeg vet ikke om det for eksempel foreligger noen plan for når dette skal starte opp i disse regionene, sier Kiserud.