2017 blir et krevende år for Nord-Hålogaland bispedømme. Årsaken er elendig økonomi.
Bispedømmet gikk i fjor med drøye 5,5 millioner kroner i underskudd, og nå må det spares penger. I praksis betyr det færre prester i arbeid. Vel 10 prosent av bispedømmets 93 prestestillinger blir holdt vakante i minst ett år fremover.
– Vi ser ingen andre muligheter, sa biskop Olav Øygard i sin nyttårstale i Tromsø domkirke søndag.
Setter ikke inn vikarer
Bispedømmets økonomiske problemer er ifølge stiftsdirektør Oddgeir Stenersen sammensatte:
• Opphevelse av boplikten og innføring av ny boligordning har ført til at prestene har gått 50 000 kroner opp i lønn.
• En ny beredskapsordning har påført bispedømmet rundt én million kroner i merutgifter.
• I tillegg er det innført en ny arbeidstidsordning for prestene, som også har påført bispedømmet ekstrautgifter.
– Vi har ikke fått de økte kostnadene kompensert av staten, sier stiftsdirektør Oddgeir Stenersen til NRK.
Skjermer begravelser
Nå settes altså 10,5 årsverk i Nord-Hålogaland bispedømme vakante, noe som ifølge stiftsdirektøren vil få konsekvenser for aktiviteten.
– Det kan blant annet føre til at planlagte gudstjenester ikke blir gjennomført. Blir en prest syk, blir det ikke satt inn vikarer, sier Stenersen.
Også menighetsarbeidet blir berørt, blant annet kan det bli mindre tid til undervisningsarbeid for barn og unge.
Begravelser blir imidlertid ikke rammet av kuttene.
– Begravelser skal fortsatt gjennomføres etter de pårørendes ønsker, sier Stenersen.
Varanger og Nord-Troms hardest rammet
Det er spesielt Varanger prosti og Nord-Troms prosti som rammes av bispedømmets dårlige økonomi.
I Varanger holdes to av ni stillinger vakante, mens to av åtte stillinger i Nord-Troms holdes vakante. For prost i Nord-Troms, Hans Erik Schjøth, betyr det knallharde prioriteringer.
Prost Hans Erik Schjøth, biskop Olav Øygard og stiftsdirektør Oddgeir Stenersen.
Foto: Rune Nordgård Andreassen– Begravelsene skal vi ta unna, men ellers må vi se på antallet gudstjenester og antallet konfirmanttimer. Det kan også få konsekvenser for menighetsarbeidet og for antallet sykehjemsandakter. Vi skal ikke fjerne alt, men vi må redusere mengden arbeid som vi gjør, sier Schjøth til NRK.
– Hva syns du om å komme i en slik situasjon?
– Det er smertelig. Alle våre prester er glade i jobben sin, og det svir ordentlig at vi må gå ned i aktivitet, sier Schjøth.
Frykter flere kutt
Stiftsdirektøren frykter imidlertid at de planlagte kuttene ikke er nok for å få økonomien under kontroll.
– Derfor kan det bli aktuelt å sette enda flere stillinger i bispedømmet vakante, sier Stenersen, som innrømmer at den økonomiske situasjonen både er spesiell og uvant.
Årsaken er at bispedømmet tidligere har fått skryt for sin gode økonomistyring.
– Men vi er ukuelige optimister. I 2019 skal vi ha en mer normal situasjon. Men jeg tror ikke vi greier å berge alle prestestillingene, sier Stenersen.
