Hopp til innhold

Lot reinflokken beite ulovlig – nå taper de millioner i erstatning

En gruppe reineiere var ikke raske nok til å fjerne rein som beitet ulovlig hos naboene. Nå får de en reaksjon som svir: Staten nekter dem rovdyrerstatning, og de taper millioner.

Tamrein

STRAFFET: Reineierne på Varangerneset i Øst-Finnmark fikk snaut 70.000 kroner i rovdyrerstatning. Normalt ville de fått opp mot 2,5 millioner for tapene de hadde lidd.

Foto: Knut-Sverre Horn

Det er første gang statsforvalteren nekter erstatning til et helt reinbeitedistrikt med bakgrunn i brudd på beitereglene.

Reineierne mente at til sammen 3225 rein var blitt tatt av rovdyr. Men de fikk bare erstattet 15 av dyrene. Dermed har de trolig tapt mellom 2 og 2,5 millioner kroner.

Reineierne har klaget inn saken til Miljødirektoratet uten resultat. Det er uklart om striden havner i retten.

Hele distriktet straffet

Saken skriver seg fra vinteren 2019–20 og gjelder samtlige reineiere i distrikt 6 i Varanger, sier Lisa Bjørnsdatter Helgason, miljødirektør hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

– Distriktet får ikke erstatning fordi de ikke oppfyller kravene i forskriften. Der fremkommer det at erstatningen skal avkortes eller bortfalle ved brudd på beitebruksreglene, sier Helgason.

Begrunnelsen er at ulovlig beiting blant annet kan føre til økt tap til rovvilt.

jerv

Staten mener rovdyrtapene kan øke hvis reinen ikke gjetes på rett plass, og nekter derfor erstatning.

Foto: Jørn Nordli / NRK

Det er ekstremt vanskelig å finne kadaveret av en rein som er tatt av rovdyr. Derfor får reineierne normalt en skjønnsmessig erstatning langt ut over det som er dokumentert.

Men på grunn av den ulovlige beitingen får de bare erstattet de 15 tapene som de hadde konkrete bevis for.

– I dette tilfellet var det dokumentert ulovlig beiting i et slikt omfang at det var grunnlag for full avkorting av erstatningen. Unntaket er det som var påvist tapt til fredet rovvilt, sier Helgason.

Fulgte ikke pålegg

Statsforvalteren mener reinen har beitet ulovlig i minst fem måneder vinteren 2019–20. Men den ulovlige beitingen i er bare en del av problemet.

Det alvorlige er at reineierne ikke frivillig drev reinen ut fra området da de fikk pålegg om å gjøre det, understreker Miljødirektoratet i avslaget på klagen.

Miljødirektøren sier til NRK at sakens omfang gjør den enestående.

– Det hender vi avslår erstatningssøknader på bakgrunn av ulovlig beiting. Det har vært enkelttilfeller, men ikke full avkorting for hele distriktet.

Reineier Jan-Ivvár Smuk

Jan Ivvár Smuk mener myndighetene har straffet reineierne urimelig hardt og ikke tatt hensyn til ekstreme værforhold.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Katastrofeår

Reineier Jan Ivvár Smuk bekrefter at han og kollegene trolig taper over 2 millioner kroner. Han mener avkortingen er helt urimelig ut fra det som har skjedd i saken.

– Det var et katastrofeår når det gjaldt beiter og is, sier han.

– Gjerdet var helt nedsnødd, og det gjør at reinen ikke holder seg på rett side.

Smuk sier at andre distrikter har hatt lignende problemer, uten at de har blitt straffet på samme måte.

– Det var tre distrikt i Kautokeino som hadde omtrent samme forhold, med mye snø og reinflokker som ble blandet sammen. Der sa statsforvalteren at det var uforsvarlig å flytte reinen. De ville vente til våren av hensyn til dyrevelferden. Hos oss gjorde de vedtak om å drive ut reinen, selv om beitingen ikke var til skade for vårt nabodistrikt.

Smuk mener også at avkortingen var altfor høy.

– De holder tilbake alt. Jeg kunne forstått det hvis de holdt tilbake erstatning for den reinen som faktisk har vært der, kanskje 500 dyr, men ikke for hele flokken på 11.000. Dette er ikke forholdsmessig.

– Er det aktuelt for dere å forfølge saken videre i retten?

– Vi må diskutere hva vi skal gjøre, sier Smuk.

Partene er uenige om hvor mange rein som har beitet på feil sted. Ifølge Smuk har de fått pålegg om å drive ut rein også når det ikke har vært noen dyr der.

Direktoratet mener derimot det er ført bevis for omfattende regelbrudd: «Vi bemerker at rein fra distrikt 6 oppholdt seg på beiteområdene til 4/5B i flere perioder, over lang tid og over flere driftsår, slik at eventuelle ekstraordinære forhold måtte ha forekommet på vinterbeitet over svært lang tid», heter det i avslaget på klagen.

Et nytt reingjerde er satt opp mellom de omstridte beiteområdene for å hindre at reinen trekker dit den ikke skal være.

Tamrein i skillegjerde

Reineierne har vært i to rettssaker om beiteretten i det omstridte området.

Foto: Knut-Sverre Horn

Millioner til tapt sak

Reineierne i distrikt 6 har tidligere brukt flere millioner kroner i et forsøk på å få anerkjent beiterett i området.

De gikk til sak mot naboene rett øst for dem (distriktene 4/5B og 5A) i 2009. Etter nesten fire år ble det satt punktum for saken i lagmannsretten. De tapte saken og måtte erstatte utgiftene som motparten hadde hatt. Det ble til sammen 4, 8 millioner kroner. I tillegg kom deres egne advokatutgifter.

I en klage hevder noen av reineierne at de har gamle rettigheter til å beite i området. Men de snakker for døve ører: Myndigheten viser til at saken ble endelig avgjort med dommen i 2013.