11-åring måtte vente i fire måneder på psykologhjelp: – Det er hårreisende

Over hele landet må barn og unge som sliter psykisk vente i månedsvis for å få hjelp. – Barns psykiske helse er ikke noe vi kan sjonglere med, sier moren til en 11 år gammel jente.

BUP (barne- og ungdomspsykiatri) i Tromsø

VENTETID: Hos BUP i Tromsø er ventetiden nå 70 dager. Over hele landet sliter poliklinikkene med lange ventelister.

Foto: Karl Biehl / NRK

– Det har vært snakk om selvskading og mørke tanker. Det er hårreisende at en 11-åring må vente så lenge, sier moren.

NRK har valgt å anonymisere familien av hensyn til personvern.

Kort tid etter at henvisningen ble sendt fra fastlegen til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Tromsø (BUP), kom beskjeden fra Helfo om at de ikke kunne tilby hjelp i Tromsø.

Familien kunne imidlertid velge andre behandlingssteder selv, og få alle utgifter dekket.

– Valget stod mellom innleggelse på akuttpsykiatrisk, eller fly til Bodø. Hvis man sliter med mørke tanker i utgangspunktet blir det ikke bedre av å måtte ta et fly for å snakke med noen.

Hele fire måneder senere fikk de tilbud om time ved poliklinikken i hjembyen.

Hos BUP i Tromsø er ventetiden nå på 70 dager – dobbelt så lenge som målsettingen på 35 dager. På toppen av allerede for lang venting bidro ferieavvikling til at 11-åringen måtte vente i langt over 70 dager.

Kommunen er imidlertid ikke i særstilling. Over hele landet sliter poliklinikkene med lange ventelister. Ifølge Helsedirektoratet var gjennomsnittlig ventetid i august 63 dager.

Børge Mathiassen

– De som har behov for det, får hjelp, men ventetiden er for lang, sier avdelingsleder Børge Mathiassen i BUP ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Foto: Arild Moe / NRK

Stor økning i henvendelser

Den siste tiden har antall henvendelser til poliklinikken i Tromsø økt med 30 prosent, sier avdelingsleder Børge Mathiassen i BUP ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

– Det er vansker knyttet til følelser, angst og depresjon. Adferd og konsentrasjon, og en betydelig økning i antall spiseforstyrrelser. Det er hele spekteret.

Det er det flere grunner til, ifølge Mathiassen.

– Vi er usikre på om det er knyttet til korona, men det er nærliggende å tro at samfunnet har vært lukket ned i lang tid og at man er forventet å gå tilbake til skole og fritidsaktiviteter.

Han sier at de gjør flere ting for å få ned ventetiden. De har blant annet ansatt flere folk samtidig som de bruker Helfo til å kjøpe private helsetjenester.

– Det finnes mange hjelpere der ute som kan bistå. Folk har mulighet til å benytte seg av lavterskeltilbud i kommunen, helsesykepleier og fastleger mens de venter, sier han.

– Blir verre mens de venter

Fagdirektør Camilla Kayed i Barneombudet etterlyser et bedre system for å fange opp barn og unge som sliter psykisk.

– Vi mener at dagens psykiske helsevern ikke er rigget godt nok for å hjelpe dem.

Hun mener det haster fordi barna blir verre mens de går og venter.

– Livene deres blir satt på vent. Når vi har undersøkt dette er det ingen av dem vi har snakket med som opplever at hjelpen treffer der den skal gjøre, sier Kayed.

Camilla Kayed, Barneombudet, fagsjef

Fagsjef Camilla Kayed i Barneombudet.

Foto: Jonas Bjørkli/Barneombudet

Både stat og kommune har ansvar for å følge opp barn og unge. Ifølge Barneombudet fungerer ikke dette samarbeidet godt nok alle steder. Selve systemet er heller ikke godt nok.

Det er likevel flere ting man kan gjøre for å bedre situasjonen.

– Først og fremst må ventetiden ned, sier Kayed.

– Men det må ikke gå på bekostning av tjenesten. Det tilbudet barnet får når de kommer inn i BUP er ikke godt nok i dag. Vi har bygget et system som er basert på helsetilbud til voksne.

Svikter de ressurssvake

Camilla Kayed i Barneombudet sier de er mest bekymret for de sårbare barna. De som ikke har ressurssterke foreldre som kan hjelpe dem når systemet svikter.

Det kjenner moren til 11-åringen fra Tromsø seg igjen i. Hun er bekymret for de sårbare barna som ikke blir fulgt opp hjemme. Selv har hun jobbet i psykiatrien, og tok tidlig kontakt med helsesøster ved skolen.

– Vi har også tatt mange grep hjemme. Vi har snakket og snakket. Men jeg ønsker at hun skal få den hjelpen hun trenger fra profesjonelle.

Forrige uke fikk de innkallelsen de har ventet på. Nå skal datteren omsider få hjelpen hun har krav på.

– Det koster penger å bygge opp et godt system, men det koster enda mer om de ender opp som uføre. Man ser på penger som noe umiddelbart og tenker ikke langsiktig, sier moren.

Barns psykiske helse er ikke noe vi kan sjonglere med.

BUP (barne- og ungdomspsykiatri) i Tromsø

BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) i Tromsø gir et spesialisert helsetilbud til barn og unge med psykiske utfordringer, og til deres pårørende Den siste tiden har antall henvendelser til poliklinikken økt med 30 prosent.

Foto: Karl Biehl / NRK