– Det var bare å ta bildene i full fart, og så komme seg videre igjen.
Kristin Harila hadde dårlig tid på å nyte følelsen av å bestige verdens høyeste fjell, Mount Everest.
Rett etter at hun satte foten på 8849 meters høyde, satte hun kursen mot en ny fjelltopp; nemlig verdens fjerde høyeste fjell, Mount Lhotse.
– Fra Everest til Lhotse brukte jeg 11 timer og 59 minutter. Etter det jeg vet så er det ingen som har gjort det raskere foruten én sherpa, sier Harila.
Sherpaer er en folkegruppe som bor i fjellområdene i Himalaya. Flere av fjellguidene i Himalaya er sherpaer.
Blant klatrere som ikke er sherpaer, skal Harilas tid mellom de to fjelltoppene være verdens raskeste.
Ned på kne i beundring
En som sitter igjen målløs etter Harilas prestasjon, er den norske klatrelegenden Ralph Høibakk:
– Jeg går ned på kne i beundring for dette.
Høibakk er en av Norges mest meritterte klatrere gjennom tidene. Han var blant annet med Arne Næss Jr. på den første norske bestigningen av Mount Everest i 1985.
– Du skal ha fryktelig mye vilje, veldig stor utholdenhet og masse styrke. Dette er en stor prestasjon. Punktum, sier Høibakk.
– Jeg synes jeg var i god form når jeg gikk på Mount Everest, men det var ingen av oss som drømte om når vi kom ned, at vi skulle ta en kopp te, og så gå opp på Lhotse. For meg er dette en svær prestasjon.
– Klaustrofobisk opplevelse
Også på toppen av Mount Lhotse, som er 8516 meter høy, var gleden av bragden kort.
– Min bekymring da jeg nådde toppen av Lhotse var å komme meg ned. Det var begynt å bli mørkt. Det er en ganske lang tur ned den bratte fjellsiden i mørket.
På tur ned fikk Harila problemer med oksygentilførselen.
– Tre-fire ganger stoppet den, og jeg merket det med en gang. Det går ikke mange minutter før det føles helt forferdelig ut.
På 8000 meters høyde er lufta så tynn, at det blir vanskelig å få nok oksygen om man puster uten oksygenmaske samtidig som man klatrer opp fjelltopper.
– Det var en klaustrofobisk opplevelse da oksygentilførselen sluttet å virke. Jeg måtte av med maska og finne ut hvorfor jeg ikke fikk oksygen. Det var helt ekstremt.
- Les også: Verdens høyeste fjell har blitt høyere
Uvær og korona
I lang tid har Harila forberedt seg på ekspedisjonen opp til verdens høyeste fjell. Sjekklister og utstyr har hun hatt god kontroll på, men været var det lite hun kunne gjøre med.
– Det er alltid en risiko at været kan ødelegge turen, at man ikke når Mount Everest. Jeg ventet lenge på et vindu der været var bra nok. Derfor tok jeg også Mount Lhotse samme dagen, for neste dag var det meldt dårlig vær.
Finnmarkingen har fortsatt ikke kommet seg ned fra fjellene i Himalaya. Nå er hun på basen Namche hvor hun nå må vente på at en syklon skal blåse seg ferdig.
I tillegg til vær og tynn luft, har også koronapandemien gjort ekspedisjonen ekstra utfordrende.
– Det har vært en ekstra risiko at turen kunne bli ødelagt på grunn av korona. Det var utbrudd i noen leirer, men heldigvis ikke i vår leir.
Har allerede nytt mål
Kort tid etter at Harila oppnådde sin store drøm om å klatre verdens høyeste fjell, har hun satt seg nye mål.
– Det er noen andre fjell som er veldig fristende. Det er 14 topper som er over 8000 meter som står høyest på lista. Jeg vet ikke om jeg tør å nevne navn, sier Harila mens hun ler.
Drømmen er nå å bestige alle de 14 fjelltoppene, men rekord-klatreren innrømmer at det er en lang vei for å få det til.
– Jeg kjenner at jeg begynner å tenke på nye fjelltopper ganske kort tid etter Everest og Lhotse. Man blir litt avhengig av dette, sier finnmarkingen.
En som heier på Harila og håper at hun når sitt neste mål, er klatrelegenden Ralph Høibakk:
– Det vil bety at visst hun gjør det, så blir hun den første norske som har vært på alle 8000-meterne. Det er bare spørsmål om tid og penger. Jeg ønsker henne lykke til med å bli den første, avslutter Høibakk.