Kongekrabbe gir «gullrush» i Troms

Fiskerne drar opp tusenvis av kilo av den ettertraktede delikatessen. Men bare noen meter kan skille mellom suksess og fiasko.

Vidar Pettersen gjør klar krabbeteiner for å gå ut på fiske med båten Irina Marie.

PASSER GODT PÅ HEMMELIGHETENE: Vidar Pettersen har sammen med sin kollega etter eget utsagn vært heldige. De har funnet flere gode fiskeplasser i og notert seg flere tonn kongekrabbe, vel vitende om at andre følger med på hvor de fisker.

Foto: PER NORMANN TORSTEINSEN

Kongekrabben er en inntrenger på den norske havbunnen, men samtidig en ettertraktet delikatesse som kan gi lukrative fangster for fiskere. Markedet kan ikke få nok av den.

Vidar Pettersen og svigerbroren startet opp sommeren 2018. De har hus og hjem i Troms, men gikk da helt nord til Havøysund for å slippe den første kongekrabbeteinen over bord.

Det ble et elendig år. Det var ikke riktig tidspunkt, og mannskapet leverte nesten ingenting frem til jul. Men siden har det snudd. For etter jul begynte de å få det skikkelig til. De fisket torsk samtidig som de fisket krabbe.

Men kongekrabben trekker stadig lenger sør, og nå har det åpnet seg et nytt fiske like utenfor Tromsø. I 2020 har de fisket noen fine fangster i sitt eget hjemområde, også.

– Det var egentlig en tilfeldighet. Vi hadde planlagt litt ferie hjemme, men hadde hørt litt rykter fra Balsfjord. Vi tok med oss 70 teiner og satte der. Vi var antakelig veldig heldige.

På en av lenkene traff de veldig godt. På 15 teiner landet de til sammen 600 kilo.

Kongekrabben er en inntrenger i på den norske havbunnen, men samtidig en ettertraktet delikatesse som kan gi lukrative fangster for fiskere. Markedet kan ikke få nok av den.

Krabbe som hentes opp i Balsfjorden. Foto: Privat.

Er i full fart på veg mot Svalbard

Kongekrabben bryr seg lite om grenser. De siste årene har den stadig trukket lengre sørover. Bestanden lever nå fra kysten av Murmansk til sør for Tromsø. Det er ingen overraskelse sier en annen krabbeekspert, Sten Siikavuopio i Nofima.

– Men det siste året ser vi at det har kommet kommersielle fiskere som har begynt å fange krabbe også i Troms. Det er stor og fin krabbe av fantastisk kvalitet, men også mye av den mindre krabben. Det tyder på at kongekrabben trives her.

Sten Siikkavuopio

Forsker ved Nofima, Sten Siikavupio har jobbet mye med kongekrabber.

Foto: Nofima

Myndigheter og forskere vil egentlig ha kongekrabben vekk vest for Nordkapp, og fiskerne har vært med på å hindre at bestanden vokser ut av alle proporsjoner. Likevel tror forskere at kongekrabben vil dukke opp i Trøndelag før 2050.

– Vi ser også at den er på ferd mot Svalbard for full musikk. Det er tatt flere fullt voksne kongekrabber her. Det er en svært spennende utvikling, både biologisk og juridisk, sier Siikavuopio.

Fangst av kongekrabbe i 2019 i tonn basert på Råfisklaget sine offisielle tall.

Kartet viser hvor mye kongekrabbe som ble fanget i 2019 (i tonn), og er basert på Råfisklagets offisielle tall.

Illustrasjon: Kåre Tormod Nilsen

Følger etter dem som finner

Det er 50 år siden sovjetiske forskere satte ut kongekrabbe, i Murmanskfjorden. Planen var egentlig å sikre tilgangen til mat for lokalbefolkningen, men på 90-tallet passerte den norskegrensen.

Den har særlig ført til store problemer for garnfiskere i Finnmark, som har vært plaget med store mengder kongekrabber som bifangst i garnet.

Men videre nedover kysten skal den, ifølge forskerne.

Kongekrabbe i fiskegarnet

Kongekrabben ble satt ut i Murmanskfjorden i perioden 1961–1969. Siden har den spredd seg øst- og vestover. Den er stedvis en trussel mot faunaen på havbunnen og ikke minst mot redskapen til garnfiskere.

Foto: Jo Dikkanen

Fra å være et område med en og annen kongekrabbe, omtaler Havforskningsinstituttet nå Balsfjorden i Troms nå som et nytt «hot spot» for kongekrabbefiske.

– Det er ingenting som tilsier at det kommersielle fisket i Troms ikke skal fortsette, men det er avhengig av fiskerne, sier Siikavuopio i Nofima.

For det krever penger, utstyr og mye av fiskerne selv for å kartlegge de nye områdene.

Enda er det ikke så mange som har vist interesse for det. Men ryktene om at det er mye krabbe i Balsfjorden har for lengst nådd flere. Det har Vidar merket godt.

Han sier det er som å verne om en god multemyr, eller en familiehemmelighet. Bare at du hele tiden er merket med GPS. Eller AIS, som det heter på havet.

«Klondyke-stemning»

Mannskap på krabbebåter er pålagt å ha AIS påskrudd hele tiden.

Den viser hvor de forskjellige båtene ligger og hvor det fiskes. Hvor det fangstes og leveres er også informasjon de fleste har tilgang til i offentlige registre. Der lå Vidars båt høyt på tabellen som viser hvor mye som ble fanget i 2019.

– Det har vært spesielt nå i Balsfjorden, med mange døgnfluer som har hevet seg rundt i full fart. De skulle ut å tjene raske penger, men så var det kanskje ikke helt som de hadde trodd, sier Vidar Pettersen.

Han kaller det «Klondyke-stemning», med bakgrunn i det historiske gullrushet i Canada på slutten av 1800-tallet.

Men i Balsfjorden ble det for mange en flopp etter at ryktet om fine fangster hadde spredd seg.

Kongekrabber fanget i Porsanger

Kongekrabben kan bli omkring 5 kg tung og 50 cm i diameter i våre farvann.

Foto: Edmund Grønmo / NRK

For istedenfor å følge med på hvor andre finner «havets gull», som kongekrabben også kalles, er det som krabbefisker viktigst å tenke langsiktig, sier han.

Kongekrabben går i noenlunde samlet flokk over havbunnen på jakt etter mat. Enten treffer man derfor med teinene, eller så gjør man det ikke.

Bare 50 meter kan skille mellom suksess eller fiasko.

150.000 på en levering

– Du må lete og lete og bruke mye ressurser og penger på kartlegging. Uker med maks 4–5 timer søvn per dag. Særlig om du også fisker torsk, samtidig.

Men finner du først krabbe, kan du fiske mange tonn på et øyeblikk.

Vidar Pettersen

Vidar Pettersen sammenligner kongekrabbe-fisket med gullgraving.

Foto: Privat

– Det blir som gullgraving. Du skjerper og skjerper og til slutt kan du finne gull. På en levering kan du få betalt 150.000. Men du må ha viljen og forstå at det kan gå flere uker før det kommer noen penger inn. I mellomtiden renner de bare ut, sier han.

Fra båten «Irina Marie» leverte Vidar og svigerbroren til sammen mellom 23 og 24 tonn kongekrabbe i 2019. Gjennomsnittsprisen for det de leverte lå på mellom 120 og 130 kroner per kilo.

Mesteparten er fremdeles fisket i Finnmark, men Vidar har tro på at det er i ferd med å bli et lønnsomt kongekrabbefiske i hans hjemfylke i Troms også.

– Vi må nok enda noen år fiske i Vest-Finnmark også, men det er fortsatt en rekke fjorder i Nord-Troms der det sikkert også er krabbe. De er bare ikke utforsket ennå, sier han.

For hans del handler det om masse jobb. Og masse teiner.

Kongekrabbe

I Norge ble den første kongekrabben tatt i Varangerfjorden i januar 1977, 150 km fra utslippsstedet i Russland. Nå er den innbringende for fiskere helt ned til Tromsø.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK