Kongekrabben sprer seg – har aldri vært så langt vest før

Bestanden lever nå fra kysten av Murmansk til sør for Tromsø. Innen 2050 vil kongekrabben dukke opp i Trøndelag, frykter ekspertene.

Kongekrabber fanget i Porsanger
Foto: Edmund Grønmo / NRK

For 50 år siden satte sovjetiske forskere ut kongekrabbe i Murmanskfjorden. Planen var å sikre tilgangen til nok mat for lokalbefolkningen.

Siden har kongekrabben spredd seg øst- og vestover i det sørlige Barentshavet. På 90-tallet passerte den norskegrensen. Og videre nedover kysten skal den, ifølge forskerne.

Kongekrabbe
Foto: Tim Wassmo / NRK

Om ti år vil den dukke opp ved Svalbard, forventer ekspertene. Innen 2030 vil bestanden ha nådd Lofoten og Vesterålen.

Og om den holder samme farten som i dag, vil den nå Trøndelag innen 2050.

– Spredningen vi har sett så langt, har stort sett skjedd ved at krabben har vandret på egne ben, sier forskningssjef Carsten Hvingel ved Havforskningsinstituttet.

Carsten Hvingel, forskningssjef i Havforskningsinstituttet.

Frem til nå har kongekrabbene selv gått vestover. Men nå er de så langt vest at strømmene tar dem videre, forteller Carsten Hvingel i Havforskningsinstituttet.

Foto: Gunnar Sætra / Havforskningsinstituttet

Nå lever krabbene så langt vest at atlanterhavsstrømmene vil føre dem både sørover og i retning Svalbard, forteller Hvingel.

– Hvis vi ikke har sett dem på Svalbard innenfor en tiårsperiode, er det ikke så stor sannsynlighet for at de kommer. Men alt tyder på at de skal opp den veien.

Fiskerne er urolige

Spådommene bekymrer kystfiskerne. Daglig leder Annsofie Kristiansen i Norsk kystfiskerlag sier de ikke ønsker at kongekrabben skal spre seg på denne måten.

Annsofie Kristiansen, Norsk kystfiskarlag

Annsofie Kristiansen representerer kystfiskerne. De er bekymret for kongekrabbens forflytninger.

Foto: John Inge Johansen / NRK

– Kongekrabben er en fremmedart som ikke er ønsket i norsk farvann. Selv om den bidrar til verdiskaping i Finnmark, er det all grunn til å se på om man må gjøre endringer, sier hun.

– Hvis den begynner å spre seg mer enn den har gjort til nå, tenker jeg det er all grunn til at flere skal få fiske kongekrabbe. I dag foregår det kun i Øst-Finnmark, forklarer Kristiansen.

Fangst av kongekrabbe utenfor Mehamn i Finnmark. Kongekrabbe, også kjent under navnet kamtsjatkakrabbe, er en forholdsvis ny krabbeart i norske farvann. Kongekrabben kan bli omkring 5 kg tung og 50 cm i diameter i våre farvann. Den fantes tidligere bare i det nordlige Stillehavet. Kongekrabben ble satt ut i Murmanskfjorden av sovjetiske forskere i perioden 1961-1969 for å øke verdigrunnlaget for befolkningen i Murmansk. Siden har den spredd seg øst- og vestover i det sørlige Barentshavet, og er nå stedvis en trussel mot faunaen på havbunnen.

Kongekrabben er blitt en turistattraksjon.

Vet ikke hvordan den påvirker

Kongekrabben tåler ganske høye temperaturer. Derfor tror ikke Hvingel nødvendigvis at Trøndelag er siste stopp på krabbens ferd.

– Den vil helt sikkert komme seg lenger sør enn Trøndelag og lengre utover kysten – men det vil være i mer spredte formasjoner.

Kongekrabbe i fiskegarnet

RETT I GARNET: Kongekrabbe i fiskegarnet. Men hvor, blir i fremtiden usikkert, når krabbene flytter på seg.

Foto: Jo Dikkanen

Men hvordan dette påvirker økologien i havet er fortsatt et stort spørsmål.

– Det er ingen tvil om at en så stor krabbe i økosystemet vil ha en effekt på de andre som lever der. Flere undersøkelser har vist at den har en påvirkning – spesielt på andre grunndyr.

– Så man må forvente at det vil skje. Men utover det er det vanskelig å si hva som vil skje når den enda ikke er kommet, understreker Hvingel.