Kongekrabben sprer seg – har aldri vært så langt vest før

For 50 år siden satte sovjetiske forskere ut kongekrabbe i Murmanskfjorden. Planen var å sikre tilgangen til nok mat for lokalbefolkningen.

Siden har kongekrabben spredd seg øst- og vestover i det sørlige Barentshavet. På 90-tallet passerte den norskegrensen. Og videre nedover kysten skal den, ifølge forskerne.

Om ti år vil den dukke opp ved Svalbard, forventer ekspertene. Innen 2030 vil bestanden ha nådd Lofoten og Vesterålen.

Og om den holder samme farten som i dag, vil den nå Trøndelag innen 2050.

– Spredningen vi har sett så langt, har stort sett skjedd ved at krabben har vandret på egne ben, sier forskningssjef Carsten Hvingel ved Havforskningsinstituttet.

Nå lever krabbene så langt vest at atlanterhavsstrømmene vil føre dem både sørover og i retning Svalbard, forteller Hvingel.

– Hvis vi ikke har sett dem på Svalbard innenfor en tiårsperiode, er det ikke så stor sannsynlighet for at de kommer. Men alt tyder på at de skal opp den veien.

Fiskerne er urolige

Spådommene bekymrer kystfiskerne. Daglig leder Annsofie Kristiansen i Norsk kystfiskerlag sier de ikke ønsker at kongekrabben skal spre seg på denne måten.

– Kongekrabben er en fremmedart som ikke er ønsket i norsk farvann. Selv om den bidrar til verdiskaping i Finnmark, er det all grunn til å se på om man må gjøre endringer, sier hun.

– Hvis den begynner å spre seg mer enn den har gjort til nå, tenker jeg det er all grunn til at flere skal få fiske kongekrabbe. I dag foregår det kun i Øst-Finnmark, forklarer Kristiansen.

• Les også: Kongekrabben er et mareritt for lokale fiskere
• Les også: Frp vil la flere fiske kongekrabbe – stoler ikke på forskernes tall

Vet ikke hvordan den påvirker

Kongekrabben tåler ganske høye temperaturer. Derfor tror ikke Hvingel nødvendigvis at Trøndelag er siste stopp på krabbens ferd.

– Den vil helt sikkert komme seg lenger sør enn Trøndelag og lengre utover kysten – men det vil være i mer spredte formasjoner.

Men hvordan dette påvirker økologien i havet er fortsatt et stort spørsmål.

– Det er ingen tvil om at en så stor krabbe i økosystemet vil ha en effekt på de andre som lever der. Flere undersøkelser har vist at den har en påvirkning – spesielt på andre grunndyr.

– Så man må forvente at det vil skje. Men utover det er det vanskelig å si hva som vil skje når den enda ikke er kommet, understreker Hvingel.