It-sjef Kjell Richardsen i Berlevåg kommune grublet for noen år siden på et problem. Linjenettet for å frakte strøm fra det nye vindkraftverket i kommunen var ikke bygd for å ta unna all strømmen. Det betyr tap av millioninntekter for det lokale kraftselskapet.
Richardsen lurte derfor på om det kunne være andre måter å få energien ut på.
Han googlet, leste Teknisk Ukeblad og bøker. Alt var nytt. Finnmarkingen har ingen utdanning i den retningen.
– Jeg ble litt nerd, men det var artig. Jeg fant ut at hydrogen er en god energibærer, jeg leste meg fram til det. Kunne strøm omdannes til hydrogen for på den måten å få ut kraften?
Kjell Richardsen hadde ingen teknisk kunnskap før han begynte å undersøke hvordan hydrogen kunne brukes for å få kraft ut av kommunen.
Foto: privat50 millioner fra EU
Kjell Richardsen fikk rådmannen med på å be SINTEF lage en såkallt mulighetsstudie. Konklusjonen fra SINTEF var positiv. Varanger Kraft, som eier vindkraftverket, tok da over prosjektet.
Sammen med SINTEF og flere europeiske universiteter og forskningsinstitusjoner, søkte Varanger Kraft om midler fra EU.
EU sa ja til 50 millioner i utviklingsstøtte. Det som hadde startet som en vill idè, hadde tatt sjumilssteg.
– Jeg hadde aldri trodd at det kunne gå så fort. Jeg så for meg en periode på 30-40 år før dette kunne bli aktuelt. Det er helt sinnsykt artig det som nå skjer, sier Richardsen.
I Berlevåg er man i gang med å bygge hydrogenfabrikken. Forhandlinger som nå pågår avgjør om det blir ordinær produksjon, eller forsøksproduksjon når anlegget er klart på nyttåret.
Foto: Bård Wormdal / NRKFabrikken skal stå ferdigbygd på nyåret. Varanger Kraft regner med lønnsomhet i løpet av tre til fire år, sier konsernsjef Terje Skansen. Årsaken er at selskapet kan garantere hydrogen med null klimautslipp.
– Det er bærekraften som gjør at det er stor interesse for hydrogen fra Berlevåg. Dette gjelder både fra det nasjonale og internasjonale markedet.
Hydrogenproduksjon med bruk av energi fra det internasjonale strømnettet, med leveranser fra kull- og gasskraftverk, kan ikke garantere null klimautslipp.
Varanger Kraft vil bli den eneste leverandøren av hydrogen kun basert på gjennvinnbar energi, ifølge selskapet.
Kan løse miljøproblem på Svalbard
Etter planen starter produksjonen umiddelbart over nyttår. Forhandlinger som nå pågår avgjør om det i første omgang blir salg for marked eller forskning, opplyser selskapet.
Hydrogengassen skal fraktes komprimert til markedet i containere med båt eller trailere.
Statkraft har laget en egen rapport om bruk av hydrogen fra Berlevåg som erstatning for strømmen som produseres ved det kullfyrte kraftverket i Longyearbyen på Svalbard. Dette er i dag et stort miljøproblem. Statkraft mener hydrogen fra Finnmark bør vurderes nærmere for å løse problemet.
Konsernsjef i Varanger Kraft Terje Skansen tror på lønnsomhet for hydrogenfabrikken.
Foto: Bård WormdalKan bli styrt fra Italia
Forsøksproduksjon med spalting av vann til hydrogengass og oksygen skal styres fra Italia og Spania. Produksjon for salg vil bli styrt fra Vadsø. Likevel har Berlevåg kommune stor tro på varige arbeidsplasser.
Kommunen ønsker å bygge en stor næringspark basert på hydrogenkraft. Det kan være smolt eller oppdrettsanlegg på land, produksjon av kunstgjødsel, drivhus for grønnsaker og et større badeanlegg for turister og fastboende.
Mest effektive vindkraftverk i Norge
Vindkraftverket på Raggovidda er Norges mest effektive på grunn av mye og stabil vind. Parken utmerker seg også i global sammenheng. Nå bygges vindparken ut med nye møller for en halv milliard kroner.
Kjell Richardsen mener Finnmarks-kommunen har en viktig rolle i et grønt skifte.
– Vi må gjøre noe for å få utslippene ned. Jeg har tro på hydrogen for å erstatte bensin og diesel i biler, mye mer enn elektriske biler. Hydrogengass er rett og slett en bedre energibærer. Om 30-40 år vil alle biler gå på hydrogen, tror Kjell Richardsen, selvlært hydrogen-spesialist i Berlevåg.
