Pandemien gjorde Embla og kollektivet hennes mer miljøvennlig

– Da treningssenteret åpnet, prøvde jeg å komme inn i de vanene igjen. Men det å dra mindre på butikken henger igjen, sier Embla Sveinsdottir. Hun er mastergradsstudent ved UiT i Tromsø.

Å gå mindre på butikken var en av endringene studenten gjorde under pandemien.

– Jeg så at det var unødvendig og tullete. Butikkbesøk kan bli sløsing. Det er ikke bra for miljøet eller min egen lommebok.

Sveinsdottir bor i et kollektiv med fem andre. Det siste halvannet året har kollektivet vært mer hjemme, lagd et aktivitetshjul og gått flere turer ute.

Og de er ikke alene om å ha egne pandemivaner. Mange kastet seg på surdeigsbrød-trenden, og noen av oss startet med strikking og håndarbeid.

Mer netthandel, mindre matsvinn

– Pandemien kan ha gitt oss et dytt i riktig retning for å endre noen av forbruksvanene våre i en mer bærekraftig retning, sier Nina Heidenstrøm, doktor i sosiologi ved Oslo Met.

Heidenstrøm har blant annet forsket på matforbruket under pandemien. Flere har handlet mat på internett, og mange av oss kastet mindre mat.

Hun tror at mange skapte nye rutiner og vaner for å opprettholde en følelse av normalitet og hverdagsliv.

– Vi kan jo håpe at noen av de positive endringene som har skjedd under korona, kan forbli. Mange forbrukere har vært mer bærekraftig under pandemien.

Ble en vekker

I 2020 sa halve Norge at de vil redusere forbruket etter koronaen.

Sveinsdottir forteller at både hun selv og kollektivet hennes har fått en økt bevissthet rundt miljø under pandemien.

For henne ble noen bilder fra Italia, tatt etter den første nedstengingen i mars 2020, en vekker.

– Havet, som tidligere var grumsete, var nå krystallklart. Det hadde vært forgiftet på grunn av forbruket og måten vi lever på, sier Tromsø-studenten.

Sveinsdottir tror også at naturen i nord, som hun og mange andre er glad i å bruke, gir et annet type forhold til klimaendringene.

– Man legger merke til det hvis man går på ski og ser at snøen er mer porøs eller at det er mer slapsete enn det var for et par år siden.

I området nord for polarsirkelen stiger nemlig temperaturen tre ganger så mye som i resten av verden.

Etter kriser søker vi normalitet

Sosiolog Heidenstrøm tror at gjenåpningen og en høy vaksinasjonsgrad kan bidra til at befolkningen nå tar tilbake de vanene de hadde før pandemien.

– Forskningen på kriser viser at vi hele tiden søker etter å gjenopprette normalitet og trygghet, sier Heidenstrøm.

Hun tror vi føler på en trygghet der vi kan dra tilbake på jobb, gjenoppta fritidsaktiviteter og andre deler av hverdagslivet som lå brakk under pandemien.

Likevel håper hun at vi beholder noen av de gode vanene og tar med oss noe nytt inn i den nye normalen.

– En del av vår forskning tyder jo på at noen av endringene har en positiv effekt. Og ikke bare en positiv effekt på miljøet, men også på økonomi og tid.

– Ikke veien til en grønnere fremtid

I en e-post til NRK skriver klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) at pandemien har hatt store negative virkninger på økonomien og hverdagen til mennesker.

Han tror ikke at veien til en grønnere fremtid går via økonomiske vanskeligheter og nedgang.

– Men jeg tror også at det er mulig å bruke denne situasjonen til å investere i en ny og bedre teknologi som kan ta verden et skritt mot en mer bærekraftig framtid.

Mastergradsstudent Sveinsdottir i Tromsø tror at det er mulig å holde på noen av de gode pandemivanene, selv om det er lett å falle for fristelser.

I kollektivet ble turer på byen og til butikken byttet ut med bærekraftige hobbyer.

– Det blir vår generasjon og de under oss som opplever konsekvensene, sier Sveinsdottir.