NRK-undersøkelse: Halve Norge sier de vil redusere forbruket etter koronaen

– Under koronakrisen blir man enda mer bevisst, tror jeg.

Camilla Orbraaten blar gjennom kleshengerne på Fretex. Butikken er full av kunder, selv om klokka bare så vidt har passert 12.

– For det første ble jeg permittert, og da er det noe med å tenke igjennom eget forbruk. Og så fant jeg ut at jeg trenger ikke alt jeg har, egentlig.

Hun sier hun vil fortsette å forbruke mindre selv om koronaen forsvinner.

Kari Andersen legger en bunke klær på disken, mens hun småprater med ekspeditøren:

– Jeg er godt oppdratt av 17-åringen min. Hun sier det er mer miljøvennlig og mye kulere, sier Andersen.

Halvparten vil minske forbruket

Opinion har på oppdrag for NRK gjennomført en undersøkelse om folks holdninger til klimaendringer i lys av koronatiltakene.

Et representativt utvalg på 1016 personer har blitt spurt om hvordan koronakrisen vil påvirke deres forbruk og livsstil med tanke på klima. Undersøkelsen ble gjort før fellesferien.

Nærmere halve befolkningen mener koronakrisen har gitt dem økt klimabevissthet og vil bidra til bedre klimavaner fremover.

Avstand mellom vilje og handling

Men holdninger og handlinger går ikke alltid hånd i hånd. Forbruksforsker og forskningsleder for teknologi og bærekraft ved forbruksforskingsinstitutet SIFO på OsloMet, Torvald Tangeland, heller kaldt vann over gode forsetter.

– Forskningen viser at det tidvis er et stort avvik mellom det folk sier de vil og det de faktisk gjør, sier Tangeland.

Det henger sammen med at det er flere faktorer enn bare holdninger som påvirker hva vi gjør. Tid, økonomi og mulige handlingsalternativer påvirker også hva vi gjør.

Tangeland sier penger er roten til høyt forbruk. Men det finnes noen som har makt til å lede oss på den smale sti:

– De må oppleve at det faktisk er mulig å gjennomføre de handlingene som de ideelt ønsker. Politiske tiltak er mest effektive for å få til dette. Og kovidkrisen har på mage måter vist hvor effektiv politikk kan være, dersom man ønsker å få til hurtige omstillinger.

Vender gamle vaner

Pandemien har likevel gitt mange en hard puff ut av gamle vaner som ellers er vonde å vende, mener Tangeland.

– Koronakrisen har gitt oss en mulighet til å finne nye måter å leve livene våre på som er litt mer bærekraftige enn tidligere, sier Tangeland.

På Fretex treffer NRK fornybaranalytiker i Nordea, Thina Saltvedt, som er ute for å kjøpe seg en bruktbok. Hun mener også at pandemien har tvunget mange til å reflektere over sitt forbruk.

– Det var jo et stort spørsmål om mange ville miste fokuset på bærekraft og klima under pandemien. Men det vi ser at folk er blitt mer opptatt av denne typen temaer, fordi man ser sammenhengen mellom koronaviruset og effektene vårt forbruk har på miljø og klima, sier Saltvedt.

Handlet mer under koronakrisen

Virke, som organiserer store deler av handelsnæringen, har ikke sett noen reduksjon i vareforbruket under koronakrisen samlet sett.

– Mye av dette skyldes at vi flytter forbruket vårt fra tjenester til varer. Når mange tjenester har stengt ned, har mange blitt sittende igjen med ekstra penger som har gått til økt vareforbruk, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

Vinnerne er særlig privatmarkedet for byggevare, dagligvare, hus og hjem. Dette har sin naturlige forklaring i at vi er mer hjemme, har mer hjemmekontor og lager mer mat hjemme.

Klær og sko i butikk har ikke hatt en like sterk økning. Dette skyldes nok sannsynligvis at folk har vært nølende til å gå i butikker og kjøpe varer de må prøve, og sterk konkurranse fra netthandel.

Fra april, etter den verste korona-nedstengningen, har nordmenns vareforbruk faktisk økt, ifølge Virke.