Hopp til innhold

Klar til strid-Alexandra foreslår «grinelister» på skole og jobb

Da Alexandra Ruud kom inn i førstegangstjenesten lagde hun en «grineliste». Hun mener det også kan innføres på jobb og skole. Mental Helse sier det er et godt initiativ.

Alexandra Ruud med caps ser utover militærbasen

Alexandra Ruud fra Bergen lagde en «grineliste» i starten av førstegangstjenesten, som gjorde det enklere å sjekke om andre hadde det bra.

Foto: NRK

Førstegangstjenesten kan være utfordrende for unge mennesker.

På Setermoen tok Alexandra Ruud grep og startet en «grineliste».

– Så jeg lagde en liste der folk kan skrive seg opp. Dermed er det mye lettere å komme bort og spørre om det går bra. «Jeg ser du har grått i dag», sier Ruud.

Hun sier at listen førte til at det ble litt morsomt når folk gråt. Hun mener også at det blir enklere for andre å komme bort og spørre.

– Det er jo veldig miljø i Norge for at gutter ikke skal grine og man skal være tøff, spesielt i militæret.

Romkamerat Chris Johan Larsen fra Vadsø kom ikke på «grinelisten».

– Nei, jeg er fra Finnmark og der gråter vi ikke.

Vil ha grinelister på jobb

Ruud mener man kunne innført «grinelister» flere steder.

– Det hadde vært fint å innføre det på alle arbeidsplasser og skoler. Det er jo frivillig. Så kan folk skrive seg på hvis de har det vondt.

Landsleder i Mental Helse, Ole Marius Minde Johnsen, sier at Ruuds initiativ er et veldig godt eksempel på hvordan man skaper trygghet i en gruppe.

En slik liste, hvor sikkert mange nølte med å skrive seg på, er ikke bare trygghetsskapende. Den legger også til rette for at man i fellesskapet kan uttrykke sine følelser, og samtidig starte en samtale om hvordan man egentlig har det.

Landsleder i Mental Helse, Ole-Marius Minde Johnsen.

Landsleder i Mental Helse, Ole Martin Minde Johnsen er positiv til å henge opp grinelister på jobb og skole.

Foto: Emilie Gjengedal Vatnøy

Minde Johnsen mener en slik liste kan bidra til at man klarer å stå i de tøffe periodene, vil styrke samholdet og legge til rette for gode menneskelige relasjoner. Som for eksempel i Forsvaret.

–– I Forsvaret er det kanskje mange med en forventning om at man ikke kan eller skal uttrykke følelser. Det kan være at man er redd for at man ikke blir oppfattet som sterk nok. Men det å ha en bevissthet om hvordan man har det, deler med de man er trygge på og lærer seg mekanismer til å håndtere det, det bidrar til psykisk sterkere soldater, sier Minde Johnsen.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark

Hovedtillitsvalgt og sykepleier Eva J. Ytrehauge, operasjonssykepleier Anette Liberg og kreftsykepleier Marte Lebesby ved dagkirurgien på Klinikk Alta, frykter styret i Finnmarkssykehuset ikke skjønner konsekvensen av å legge ned tilbudet.

Høyre: Vil at sykehusleger skal kombinere jobber

Hans Ragnar Mathisen

Hans Ragnar (78) feiret Tromsø-samenes store dag

Mange hundre turister går daglig opp sherpatrappa til Reinebringen i Lofoten.

Aukande besøkstal: – Allemannsretten er på nokre måtar under press