For første gang kan man være flue på veggen på innsiden av Forsvaret.
I ett år har NRK fulgt soldatene som trenes opp til å bli krigere, fra rekruttperioden og til de går videre til førstegangstjenesten.
Og ungdommene behandles til tider med hard kjærlighet av befalet.
Det er roping, skriking, beordring og kommentarer.
– Vi får så mye kjeft. Det går fra 0 til 100. De står og kjefter, skriker, de roper «dere suger», sier Tuva Fagermoen (20).
– Jeg har vært vant til å gjøre ting på min måte. Det er liksom bare én måte å være på her, og det er å følge regimet i Forsvaret, sier Chris Johan Larsen (21).
De er to av de vernepliktige vi følger i den nye serien.
– Jeg fikk helt sjokk
Rekrutt til panserbataljonen, Alexandra Ruud (20), hadde på forhånd hørt at befalet kom til å være streng med rekruttene. Hun hadde sett for seg en streng lærer som gir litt kjeft på skolen.
– Når man kommer inn her, er det helt andre boller. Du blir slengt huden full, kjeftet på, de skriker så de får ondt i halsen. Jeg fikk helt sjokk, sier hun.
Alexandra Ruud ble overrasket over det som møtte henne i Forsvaret. Men hun skjønner også hvorfor det må være slik.
Rekruttene går også gjennom «helvetesuka» med lite søvn og mat, og store påkjenninger. De skal kjøre kroppen så hardt at de tror de ikke har mer igjen å gi. Og så pushes de enda lengre, ned i den berømte «kjelleren».
– Det er tøft og barskt. Det er ikke noen lekeplass vi har kommet til. Det er jo slik det vil være i krig, det er ikke mulig å gi seg, sier Ruud.
Men hvorfor må de være så strenge?
Marius Dahlslett er befal og sersjant på Setermoen leir.
Foto: NRK– Russetiden over
Rekruttene skal i løpet av rekruttperioden lære om fellesmentalitet. Gjennom kollektiv straff hvis noen gjør feil, og krav om likhet, skal de lære om korrekt militær atferd.
Den største utfordringen i starten er nok at de må omstille seg, at de ikke lenger styrer egen hverdag, sier sersjant Marius Dahlslett i serien.
– Nå er russetiden over, de har gått inn i noe som er mye større enn dem som enkeltindivid.
Han mener befalet av og til må være bestemt, og at de i løpet av året vil se en forskjell på det å være streng og det å stille krav.
– Det er en form for omsorg. Konsekvensen av å ikke stille krav er at folk stryker med, satt på spissen. Hvis de ikke har klærne de trenger, for eksempel, sier Dahlslett.
Også støttende og omtenksomme
Ikke all språkbruk er like tøff, og rekruttene lærer seg å leve med det som kanskje er en total omstilling fra det de er vant med hjemmefra.
Og når de trenger det, er befalet også omsorgsfull og omtenksom.
– Sersjant Jørgen Aam har betydd veldig mye for meg i løpet av rekrutten. Han sier ikke alltid så mye, men man merker at han er støttende og bryr seg veldig, sier Tuva Fagermoen.
– Men jeg føler jeg har vært i et helt annet land med et helt annet regime.
- 04.01.23: Tittelen ble endret. Ingenting av innholdet i saken er endret.
