Det er klimaendringer, hav og havmiljø som står på agendaen når Kerry reiser til Svalbard sammen med vår egen utenriksminister Børge Brende (H).
Kerry har selv kalt Arktis en termostat hvor man allerede i dag kan se den dype innvirkningen global oppvarming vil få på planeten. Oppvarmingen går dobbelt så raskt i Arktis som i resten av verden, med Svalbard som en av frontlinjene.
– På Svalbard ser vi allerede effekten av klimaendringene i Arktis. Vi ser at isbreer trekker seg tilbake, vi ser at de naturlig økosystemene er under press, sier Brende.
Opptatt av fiskeriet
Ifølge Brende har Kerry ytret et sterkt ønske om å bli orientert om klimaendringene i nord. Samtidig vil havmiljø og fiskeri bli et tema under besøket.
– Kerry er veldig opptatt av å bevare globale villfiskarter, og han ønsker også å bli orientert om hvilke positive resultater det gir å lytte til vitenskapelige råd når det gjelder fiskeriene. Vi vet jo at det nesten ikke er torsk igjen på den kanadiske siden av Atlanteren, på grunn av sterkt overfiske i mange år, sier Brende.
– Norge har derimot greid å bevare bestandene i Barentshavet, nettopp fordi politikerne har lyttet til faglige råd, fastholder han.
Sikkerhetspolitikk
Under besøket i Oslo onsdagen er sikkerhetspolitikk på dagsordenen. Kerry skal delta på Oslo Forum, en lukket fredskonferanse som foregår på Losby Gods. Samme dag møter han statsminister Erna Solberg (H).
Noen av temaene de to skal diskutere, er borgerkrigen i Syria, kampen mot ekstremistgruppen IS, sikkerhet i nordområdene og forsvarssamarbeid mellom USA og Norge.
Amerikansk pengekrav
Samtalene finner sted bare tre uker før Natos toppmøte. I oppkjøringen til toppmøtet har amerikanerne presset europeiske land hardt for å få dem til å øke forsvarsbudsjettene.
– Det er helt naturlig at Europa tar et større ansvar når det gjelder egen sikkerhet og eget forsvar framover, sier Brende til NTB.
– Venter du at Kerry vil legge press på dere i denne saken?
– Jeg har aldri opplevd noe press fra USA. Jeg har opplevd at vi har felles interesse i et sterkt og effektivt Nato, sier Brende, som samtidig lover at Norge vil fortsette å styrke
forsvarsbudsjettene.
Nye bataljoner
Ifølge Aftenposten har Norge også fått forespørsler fra NATO-hold og USA om å overta ansvaret, sammen med Danmark, for en av fire bataljoner med allierte soldater. De fire bataljonene skal forsvare grensa mot Russland i de baltiske landene og i Polen. Dette blir en hovedsak på NATO-toppmøtet i Warszawa 8. og 9. juli.
Forsvarsdepartementet vil foreløpig ikke flagge noe standpunkt i saken.