Kan bli den første vindkraftsaken i Høyesterett

Over hele landet foregår det kronerulling for å få stanset vindkraftutbygginger i domstolene. I Troms tar tre grunneiere opp lån på flere hundre tusen kroner for å ta kampen mot et vindkraftselskap hele veien til Høyesterett.

Nordlys Vind, Kvitfjell Vindmøllepark

Vindmølleparken på Kvaløya er sagt å bli den største i Nord-Norge, og vil kunne produsere strøm nok til 50.000 husstander.

Foto: Martin Hall Larsen / NRK

Samme dag som seks partier på Stortinget vil åpne for ny gjennomgang av noen av de mest kontroversielle vindkraftprosjektene i Norge, har tre grunneiere i Tromsø bestemt seg.

Det omstridte vindkraftprosjektet på Kvitfjell og Raudfjell er sagt å bli Nord-Norges største vindkraftverk, men grunneierne har allerede møtt utbyggerne to runder i retten.

Grunneierne krevde 250 millioner kroner, men tapte både i tingretten og i lagmannsretten. Nå har de likevel bestemt seg for å forsøke en runde til i Høyesterett. Det koster.

– Det er ganske mye penger det er snakk om. Men vi føler at vi ikke har fått det vi har skrevet under på. Vi er blitt forespeilet helt andre ting. Vi føler oss ført bak lyset, sier Hans-Harald Fallet Habberstad.

Hans-Harald Fallet Habberstad er talsperson for grunneierne som vil ta vindkraftutbyggingen på Raudfjell til høyesterett

Talsperson Hans-Harald Fallet Habberstad håper at saken mot vindmølleparken blir tatt opp i Høyesterett.

Foto: Privat

Han er gift med en av de tre og er talsperson for alle grunneierne.

De mener utbyggeren har tatt seg til rette og brutt avtalen som lå til grunn. Utbygger Nordlys Vind har hele tiden vunnet fram når de har bestridt dette.

Likevel mener grunneierne i Tromsø at saken kan ha stor betydning for omstridte utbygginger en rekke andre steder i landet.

For de er langt fra alene om å forsøke å vinne kraftkampen i retten.

– Helt vanlige mennesker

Grunneiernes advokat, Audun Bollerud, sier han blir kontaktet av folk som er berørt av vindkraftutbygginger en rekke andre steder i landet.

Han sier flere av punktene de ønsker å peke på i Høyesterett, går igjen, andre steder.

Derfor mener han Høyesterett bør ta stilling til avtalen de skrev under på, på starten av 2000-tallet.

– Dette er helt vanlige mennesker som tar opp kampen mot et multinasjonalt selskap med store ressurser. Det er ikke lett å gjøre.

Konsesjonen til utbyggingen av vindkraftanlegget på Raudfjell i Tromsø ble gitt i 2015. Grunneierne har siden hevdet at de blant annet var lovet en vei og molo som de kunne nyte godt av, men som aldri ble bygget.

Han mener lagmannsretten har lagt for stor vekt på det utbyggerne har forklart, og at det er et stort poeng at Høyesterett ser på muligheten grunneierne har til å få hevet langvarige kontrakter.

Folkemøte Kvaløya om vindkraft

I 2018 ble det holdt folkemøte i Kattfjord etter flere klagesaker i forbindelse med vindkraftutbyggingen på Raudfjell/Kvitfjell.

Foto: Tove Jensen / NRK

Låner penger og tar av oppsparte midler

NRK har vært i kontakt med prosjektleder i Nordlys Vind, Stephan Klepsland. Han sier han så langt ikke har mottatt anken og derfor ikke kan kommentere denne.

– Disse grunneierne er folk som oppriktig har levd i en tro om at de skulle få en rekke fordeler, men som de aldri fikk. Jeg er overrasket over at de ikke har nådd fram i retten med det, sier Bollerud.

De har allerede betalt en halv million kroner i saksomkostninger til utbygger etter tapet i tingretten, og de vet de nå risikerer å tape mer.

For å få saken opp for landets høyeste rettsinstans tar de av oppsparte midler og låner penger, forteller talsperson Hans-Harald Fallet Habberstad.

Habberstad sier de har håp om å nå gjennom med noen av punktene, men at de vet hva de risikerer å tape.

Den risikoen er grunneierne i Tromsø ikke alene om å ta.

Har satt av 1,4 millioner kroner

Motvind Norge er nå i ferd med å bygge opp en økonomisk buffer i tilfelle de blir pålagt store saksomkostninger. Organisasjonen får stadig nye medlemmer, og har nå passert 35.000.

De må være forberedt på å dekke store saksomkostninger, hvis de taper i retten, og samler blant annet inn penger via sosiale medier og spleis.

Motvind har varslet rettssaker mot åtte vindkraftverk, som allerede er godkjente.

Den unge aksjonistorganisasjonen har for i år satt av 1,4 millioner kroner i et sikringsfond.

Det kan komme godt med, for det gikk ikke bra for Motvind Norges første forsøk i rettsapparatet.

Organisasjonen, som ble startet høsten 2019, har også engasjert det anerkjente advokatfirmaet Elden.

De er allerede pålagt å betale over 1,3 millioner kroner til Vardafjellet vindkraftverk i Sandnes i Rogaland, etter at de tapte første runde for å få stanset denne utbyggingen.

Det stopper ikke dem heller, selv om pengene renner ut.

– Dyr måte å protestere på

I en rekke av de andre rettssakene som Motvind har varslet, ønsker man å få omgjort hele konsesjonen som er gitt utbyggerne – slik at prosjektene stanses.

Administrerende direktør Øyvind Isaksen i Norsk Vindkraftforening (Norwea) sier de vil respektere alle som nå vil prøve sin sak i retten.

– Det er en fin måte å protestere på, men den er jo ganske dyr, da.

Han understreker at det ligger et strengt regime bak det som skal til for å få konsesjon til utbygging av vindkraft.

– Anleggene som er under utbygging er grundig gjennomgått av NVE og OED. Vindkraftverkene er gjort på oppfordring fra staten og fra et samlet Storting, som har bedt om mer fornybar energi. Det er ingen som har tatt seg til rette, dette er en villet politikk, sier Isaksen.

Å vinne rettsaker om vindkraft tror forskningsleder ved Fridtjof Nansens Institutt, Lars Gulbrandsen, kan bli vanskelig.

– De konsesjoner som er gitt og godkjent av departementet er i praksis nesten umulig å snu. I praksis tror jeg man har små muligheter for å vinne fram i retten slik systemet er skrudd sammen nå.

Håper på konsekvenser fra Høyesterett

I Tromsø har grunneierne fra før lånt penger for å dekke utgiftene. Tingretten mente at de selv måtte ta ansvaret for å ha inngått en dårlig avtale for dem.

Raudfjell vindkraftverk skal stå ferdig bygget ved utgangen av 2020. Deres advokat, Audun Bollerud, sier dette er avtaleverket han håper kan bli diskutert i retten.

– Vi mener retten bør se på hvordan konsesjoner knytter seg til privatrettslige forhold. Vi håper Høyesterett kan se på dette og at det kan få konsekvenser for andre saker, sier han.