Miljøversting på Svalbard kan være historie om tre år

Kullkraftverket i Longyearbyen slipper ut like mye CO2 som 40.000 bensinbiler. Nå vil lokalstyrelederen erstatte kullkraft med mer miljøvennlig teknologi allerede i 2023.

Energiverket i Longyearbyen

Kullkraftverket i Longyearbyen ble tatt i bruk i 1982. Nå kan det være historie i 2023.

Foto: Bernt Olsen / NRK

Kraftverket i Longyearbyen sørger for strøm og varme for de vel 2300 menneskene som bor der. Men siden det fyres på kull, så slipper det også ut store mengder CO2. Bare i 2019 var utslippene på 78 000 tonn CO2-ekvivalenter, viser tall fra Longyearbyen lokalstyre. Det tilsvarer utslippene til rundt 40.000 bensinbiler (se faktaboks for regnestykke).

I utgangspunktet skal kullkraftverket i Longyearbyen være i drift fram til Gruve 7 er tom, beregnet til 2038.

Arild Olsen

Lokalstyreleder Arild Olsen.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

Men nå anbefaler lokalstyreleder Arild Olsen at kullkraften fases ut langt tidligere, og erstattes med såkalt multifuelteknologi. Planen er å gjennomføre et forprosjekt i 2021, for så å avvikle kullkraftverket i 2023.

– Det vil umiddelbart føre til kutt i CO2-utslippene, og det vil kutte kostnader, sier lokalstyreleder Arild Olsen til NRK.

Store vedlikeholdsutgifter

Ifølge Olsen er Longyearbyen en av de mest forurensende byene i Europa målt per innbygger, nettopp på grunn av kullkraftverket.

– Norge har forpliktet seg til å kutte i CO2-utslippene. Som eier av det største punktutslippet på Svalbard, må vi gjøre det vi kan for å kutte utslippene, sier Olsen.

Et annet aspekt er økonomi, for det koster å drive kullkraftverket i Longyearbyen. Fram til 2038 er utgiftene beregnet til 1,8 milliarder kroner, det aller meste er penger til vedlikehold.

– Bare de neste to åra skal vi bruke 50 millioner på å vedlikeholde turbinene. Om ikke kullkraftverket skal leve til 2038, er dette penger ut av vinduet, sier Olsen.

Gruve 7

Gruve 7 i Adventdalen leverer kull til kraftverket i Longyearbyen. Gruva vil være tom i 2038.

Foto: Ørjan Hansen / NRK

Erstatningen kan bli såkalte multifuelmotorer, som kan produsere energi på ulike former for drivstoff. I Longyearbyen er planen å først brenne diesel, for så å gå over til mer miljøvennlige alternativer som biogass og ammoniakk.

Er enig med lokalstyret

Ifølge Olsen vil multifuelmotorer dekke kraftbehovet i Longyearbyen. Det vil også gi den nødvendige forsyningssikkerheten, forklarer lokalstyrelederen, som allerede har inngått intensjonsavtaler med Varanger Kraft om levering av ammoniakk.

Olje- og energidepartementet deler lokalstyrets syn på at en ny energiforsyning bør komme raskt på plass. De mener løsningen må være bærekraftig uten at det påfører innbyggere og næringslivet i Longyearbyen for store kostnader.

– Vi er opptatt av at etableringen av ny energiløsning skal ses i sammenheng med lokale energitiltak i Longyearbyen. Vi må også ta hensyn til ringvirkningene en nedleggelse av kullkraftverket vil få for Longyearbyen-samfunnet.

Det sier Lars Andreas Lunde (H). Han er statssekretær for olje- og energiminister Tina Bru (H).

for næringsministeren, Iselin Nybø (V).

Regjeringa er i gang med å vurdere hvordan overgangen til en ny energiløsning kan skje på best mulig måte.

– Vi skal komme nærmere tilbake til dette i tiden framover, og vil fortsette dialogen med lokale myndigheter, sier Lunde.

Lars Andreas Lunde

Lars Andreas Lunde er statssekretær for olje- og energiminister Tina Bru (H).

Foto: Lise Åserud / NTB

– Gledelig, sier Bellona

Fagsjef i miljøstiftelsen Bellona, Christian Eriksen, mener det er svært gledelig at Longyearbyen kan bli kvitt kullkraftverket mange år før tida. Han tror multifuelmotorer vil være en god løsning for Longyearbyen.

– Longyearbyen er sårbar, siden det er langt til annen infrastruktur. Da trenger man et system som kan brukes på ulike måter, og som sørger for at innbyggerne får dekket energibehovet. Samtidig vil Bellona legge vekt på at utslippsfrie energibærere må være grunntanken i systemet. Diesel må kun være en backup, sier Eriksen.

Så var det den berømte prislappen. Lokalstyreleder Arild Olsen vil ikke gå ut med noen prisanslag nå, fordi tallene ikke er kvalitetssikret.

– Men investeringer i nytt er ikke min store bekymring. Det er de store løpende utgiftene på dagens anlegg som er foruroligende, sier Olsen.

Samtidig understreker lokalstyrelederen at multifuelmotorer ikke nødvendigvis blir den permanente energiløsningen for Longyearbyen, men at teknologien kan være en brekkstang for å få avviklet kullkraftproduksjonen raskt.

– Nullutslipp er fortsatt målet. Men multifuel gir oss muligheten til å komme i gang med utslippskuttene nå. Så får framtiden vise hva som blir det endelige energiløsningen for Longyearbyen.

Lokalstyret behandler saken i desember.