Internasjonale studenter på bar bakke i koronakrisen: – Sjokkerende lite hjelp å få

Hopp til innhold

– Inntekten jeg har hatt fra deltidsjobben min har sørget for at jeg har kunnet betale husleie og regninger, sier Daniel Beltrán Sánchez.

– Mange internasjonale studenter er helt avhengige av å ha en deltidsjobb for å overleve. Derfor er det knusende å oppleve at vi nå står igjen med ingenting.

Sánchez er fra Colombia, og tar en master i internasjonal rett ved Universitetet i Oslo.

Ved siden av studiene har han jobbet i et bakeri, og uten studiestøtte fra hjemlandet er det denne jobben han har levd på. Men som mange andre har han nå blitt permittert som følge av koronakrisen.

Mange studenter har fortvilt over at de ikke har hatt mulighet til å søke om dagpenger for å kompensere for tapt inntekt. En inntekt de har vært avhengige av ved siden av studiestøtten, for at studiehverdagen skal være overkommelig.

I krisepakken som ble lagt fram i Stortinget torsdag, anerkjente myndighetene utfordringene. De ønsker å få på plass en ordning via Lånekassen slik at studenter skal unngå økonomisk krise.

Men dette letter ikke bekymringen blant de internasjonale studentene NRK har vært i kontakt med. Fordi de i utgangspunktet ikke har rett til støtte via Lånekassen, er de redde for at dette tiltaket ikke vil gjelde dem.

Når de mister inntekt, ikke får støtte fra norske ordninger og mange heller ikke fra eget hjemland, så føler de at de i bunn og grunn står på bar bakke.

– Fordi jeg er her på studentvisum har jeg ikke rettigheter, uavhengig av hvor lenge jeg har jobbet i Norge, hvor mange timer jeg har jobbet og hvor mye skatt jeg har betalt, sier Sánchez.

Bekymret for videre utdanning

«Scott» studerer reiseliv i Alta. Australieren ønsker å være anonym, men forteller at situasjonen for internasjonale studenter er ille.

Han har selv utelukkende levd av deltidsjobben som kokk, og er nå redd for at han skal havne på gata fordi han ikke klarer å betale regningene sine.

Han er også redd for at den økonomiske situasjonen fører til at han ikke får fullført studiene.

Når han ikke er fra et EU/EØS-land er han nemlig nødt til å vise at han har midler tilsvarende et helt års studiestøtte fra Lånekassen for å få fornyet studentvisumet sitt.

– Sånn som situasjonen er nå, kommer jeg ikke til å klare det, sier «Scott».

– Det ødelegger mine muligheter for å forlenge semesteret hvis vi ikke får tatt eksamen nå, og i tillegg til å kunne gå videre på en master.

Men det verste er usikkerheten, sier «Scott». Studentene har fått lite informasjon om hva de bør gjøre i denne situasjonen.

Enkelte barrikaderer seg inne på studenthybelen fordi de er redde for at de skal bli arrestert eller få bøter om de beveger seg utendørs.

Klarer ikke fokusere

«Scott» forteller at han vurderer å reise hjem, men er redd for at det også vil gå ut over utdanningen. Dessuten frykter han at han ikke vil komme seg helt til Australia, med så mange stengte grenser og flyplasser han potensielt må gjennom.

– Akkurat nå har jeg det ikke veldig bra. Jeg skal egentlig ferdigstille bacheloroppgaven min, men all denne usikkerheten gjør at jeg ikke klarer å fokusere, sier «Scott».

– Jeg er bekymret for om jeg klarer å overleve her. Jeg synes det er forvirrende at jeg ikke har rettigheter i dette landet, når jeg har betalt skatt til staten i 2,5 år. Australia har ikke engang ambassade i Norge, så jeg vet ikke hvordan jeg kan få hjelp fra mine egne myndigheter heller.

Viktig å ivareta studentene

Interesseroganisasjonen for internasjonale studenter i Norge (ISU) er svært bekymret over situasjonen. Leder Amine Fquihi sier at de daglig har blitt kontaktet av studenter fra over hele landet.

– De samme spørsmålene går igjen, og dreier seg stort sett om finansielle spørsmål i henhold til utdanningen. De lurer på om det er noen mulighet til å få støtte gjennom denne perioden, sier han.

Fquihi håper nødpakkene som blir laget for studenter ikke bare vil omfatte norske eller EU/EØS-studenter, men absolutt alle studenter i Norge. Han påpeker at internasjonale studenter også betaler semesteravgift og dermed bør ha samme rettigheter som andre studenter.

I tillegg fremmer Fquihi flere tiltak som kan avhjelpe situasjonen:

– Internasjonale studenters studietillatelse til neste års semester bør automatisk godkjennes, og visumavgiften bør avvikles for dette året, sier han.

Leder i Norsk studentorganisasjon, Marte Øien, mener Norge har et ansvar for å ivareta de internasjonale studentene, all den tid man har utvekslingsavtaler på tvers av utdanningsinstitusjoner og land.

– En del studenter er helt klart avhengige av en deltidsjobb for å klare seg i Norge, og de som ikke har støtteordninger fra hjemlandet eller familie som kan på stå, vil stå i en fortvilet situasjon nå, sier Øien.

– De vil ha utfordringer med å kjøpe seg mat, dekke husleie, og flere har nok ikke råd til å komme seg hjem om de ønsker det.

Øien presiserer at det er opp til myndighetene å avgjøre hvilke tiltak som må iverksettes overfor disse studentene.

– Det viktigste er at de har et tak over hodet og at de som ønsker å fullføre studiene får mulighetene til det, med eventuell økonomisk bistand om det trengs, sier hun.

– Og om noen ønsker å reise hjem, bør de få hjelp til det – om myndighetene synes det er forsvarlig.

Heldig som har sparenger

Daniel Beltrán Sánchez fra Colombia presierer at han er takknemlig for alt han fått i Norge.

– Jeg vet at den skatten jeg har betalt har bidratt til at jeg blant annet har fått gratis utdanning og helsehjelp. Men jeg synes det var sjokkerende lite hjelp å få i disse omstendighetene, sier Sánchez.