Familien med tre funksjonshemmede barn har fått opphold i Norge, men ingen kommuner vil ha dem

I to år og sju måneder har den kurdiske familien fra Irak ventet på en varig adresse i Norge. Men ingen kommuner ønsker å ta i mot dem.

Lang ventetid

Majeed Hasan Abdullah og Khalida Abdulqader håper nå at Senja kommune viser hjerterom og lar dem få bosette seg der. Saken avgjøres i kommunestyret torsdag.

Foto: Morten Dokka, Folkebladet

Foreldrene Khalida og Majeed bor nå på mottak på Sjøvegan i Salangen kommune. De tre barna deres, som nå alle har fylt 18 år, bor på en privat omsorgsinstitusjon i Senja kommune, sju mil unna.

Katrin Tunheim er oppnevnt verge for de tre søsknene.

– Det er en frustrerende og uholdbar situasjon. Spesielt for mor og far som ikke får ha den daglige kontakten med barna sine. Jeg håper familien nå blir bosatt i samme kommune.

Verge

Kathrin Tunheim er oppnevnt som verge for de tre søsknene som er multifunksjonshemmede.

Foto: Privat

Flere kommuner har blitt bedt om å ta imot familien, men alle har avslått. I Senja kommune har flere politikere tatt saken opp i kommunestyret, fordi de mente at Senja burde vise hjerterom. Det var her familien bodde de to første årene i asylmottak, etter at de ankom Norge i 2015.

– Vi ønsker å bo i Senja kommune. Da kan vi være nær barna våre, og her kjenner vi mange folk. Nå er vi så spente på hva kommunestyret bestemmer, at vi ikke får sove om natta, sier familiefaren, Majeed Abdullah til NRK.

Mange må vente lenge

I vår kom en formell henvendelse fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) om å bosette familien, og denne saken skal nå opp i kommunestyret torsdag.

Både formannskapet og utvalget som har behandlet saken mener søknaden bør avslås.

Utfordringen er at den økonomiske støtteordningen med å ta imot flyktninger med særskilte behov bare varer i fem år.

Etter fem år er det kommunen selv som må dekke omsorgsutgiftene på flere millioner for de tre familiemedlemmene som trenger pleie og tilsyn 24 timer i døgnet.

– Det kan godt hende at ventetiden ville gått ned og at det ville ha hjulpet på situasjonen om tilskuddet rettet mot denne tyngste gruppen ble endret, sier fungerende avdelingsdirektør Morten Tjessem i Imdi.

Morten Tjessem

Morten Tjessem, fungerende avdelingsdirektør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Imdi.

Foto: Linda Pedersen / NRK

For tiden er det 15 personer med spesielt store helseutfordringer, som venter på å bli bosatt. En av dem fikk oppholdstillatelse i 2013, og har dermed ventet i sju år på en permanent bostedsadresse. Gjennomsnittlig ventetid for de 15 er to år, opplyser Tjessem.

– Det er ingen som ønsker at situasjonen skal være slik at de må vente så lenge. Kommunene begrunner sine avslag med finansiering, de viser til at den statlige finansieringen ikke er god nok.

KrF på vippen

I forrige uke sendte stortingsrepresentant Katrine Boel Gregussen (SV) et spørsmål til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby om hva hun vil gjøre med denne utfordringen.

I Senja kommune er det nettopp KrF sin ene representant som kan komme til å bli den som avgjør saken. Gruppeleder Per-Inge Søreng håper svaret fra ministeren inneholder lovnader om å se på finansieringen.

– Her er det prinsipper ute og går. Vi håper inderlig at Staten tar ansvar når de sier ja til å ta imot en familie med tre handikappede barn. Da må de også gi penger til fattige kommuner, sier Per-Inge Søreng.

Spørsmålet er om svaret fra ministeren kommer før kommunestyremøtet. Etter hva NRK får opplyst, er det ikke ventet å komme før fredag.

Dermed må kommunestyret i Senja ta en beslutning uten å vite hva den økonomiske risikoen er. Eller det kan fremmes forslag om å utsette saken til sommerens aller siste kommunestyremøte den 23. juni.

Senja Arbeiderparti kommer til å stemme for å si ja til familien.

– Det høres kanskje ut som store ord, men vi i Senja må ta ansvar på vegne av Norge for noen av de mest sårbare menneskene vi har her, og vi har en plikt til å bosette dem, sier gruppeleder Marit Stubberud Hansen.

Lang ventetid.

– Vi ønsker å bo i Senja kommune. Da kan vi være nær barna våre, og her kjenner vi mange folk. Nå er vi så spente på hva kommunestyret bestemmer, at vi ikke får sove om natta, sier familiefaren, Majeed Abdullah.

Foto: Morten Dokka, Folkebladet

Bak lukkede dører

Kommunalsjef Rune Hoholm i Senja kommune har utredet saken til kommunestyret. Den er unntatt offentlighet. Hoholm vil derfor bare uttale seg generelt om hva utgiftene til kommunen blir for personer som er avhengig av én til én-bemanning gjennom hele døgnet.

– Litt avhengig av hvor omfattende hjelpebehovet er og hvilke tilskudd og refusjoner kommuner kan få, vil netto utgifter til kommen være cirka 1,5 millioner kroner per person. Hvis kommunen bosetter flyktninger med behov for 1:1-bemanning, vil tilskudd knyttet til bosetting kompensere disse utgiftene de fem første årene. Men fra år seks vil dette bli rene kommunale utgifter, sier han.

Ordfører Tom-Rune Eliseussen i Senja kommune vil ikke forskuttere utfallet i saken. Senterpartiet, som han tilhører, har diskutert saken på flere møter.

Behandlingen av saken i kommunestyret vil foregå bak lukkede dører av hensyn til sensitive helseopplysninger som vil komme fram.