Alvorlig og smittsom laksesykdom øker kraftig, men ingen vet hvorfor

Det har ikke vært så mange tilfeller av den alvorlige laksesykdommen ILA på 30 år. Men det er ingen som vet hvorfor det øker akkurat i år.

Laks

ØKER: Den smittsomme laksesykdommen ILA kan ha alvorlige konsekvenser for oppdrettsanlegg i landet. I år har det vært en kraftig økning.

Foto: NRK

– Om et fiskeoppdrettsanlegg får påvist ILA kan kostnadene i gjennomsnitt bli rundt 100 millioner kroner. Jeg kan skrive under på at man blir stresset.

Det sier daglig leder av Wilsgård Fiskeoppdrett, Fredd Wilsgård.

Laksesykdommen ILA, eller Infeksiøs lakseanemi, har ført til hodebry og tapte inntekter for mange i oppdrettsbransjen – i flere år.

Fredd-Jarle Wilsgård

ILA-TRUSSEL: Fredd Wilsgård som er daglig leder i Wilsgård Fiskeoppdrett, sier han kjenner på stresset.

Foto: Arild Moe / NRK

Men i år er det rekordmange tilfeller av sykdommen. Faktisk har ikke tallene vært så høye siden nittitallet.

Wilsgård Fiskeoppdrett AS driver med oppdrett av laks på flere anlegg i Troms og produserer årlig hele 7000 tonn fisk. De har selv erfaring med sykdommen, i likhet med mange andre i bransjen.

– Vi har hatt våres del av ILA-utbrudd og derfor syns vi det er viktig hvordan man skal komme bort fra denne problemstillingen. Det er en sammensatt problemstilling og det er viktig å løfte dette til høgt nivå for å diskutere løsninger, sier Wilsgård.

Geir Bornø er seksjonsleder for fiskediagnostikk ved Veterinærinstituttet. Han forklarer at ILA er en virussykdom som angriper celler i fisken rundt blodkarene.

Innførte samme tiltak som mot korona

Det gjør at fisken får blødninger på innsiden og utvikler kraftig blodmangel, eller anemi. Til slutt dør den.

Bornø sammenligner tiltakene som ble innført på nittitallet mot ILA med tiltakene vi nå har innført mot covid-19.

– Da innførte man en del hygieniske tiltak, likt det man gjør nå med korona. Man startet med normale hygieniske prinsipper om å holde avstand. Desinfeksjon av utløpsvann fra slakteri. Da gikk antall utbrudd kraftig ned, sier han.

Ingen vet hvorfor sykdommen øker

Normalt er det seks til ti tilfeller av ILA-smitte ved oppdrettsanlegg i Norge, opplyser regiondirektøren for Mattilsynet region Nord, Geir Arne Ystmark.

I år har det derimot vært 21 bekreftede tilfeller og flere mistenkte tilfeller. Ystmark forventer at tallet vil øke før året er omme.

Selv om man ser noen utbrudd på sørvestlandet er det i nord det er flest utbrudd, sier Geir Bornø. Og brorparten skjer i Troms og Finnmark.

– Vi tenker at det kan være noen linker her til felles opphav av fisk. En del av disse utbruddene er nok også fra steder som ligger nært hverandre, sier Ystmark.

Men ingen vet hvorfor sykdommen øker så kraftig i år.

– Vi har ikke den nødvendige kunnskapen om hvorfor situasjonen er som den er i år, sier Geir Bornø.

Han tror ikke det er mulig å få bukt med ILA-smitten innen 2021.

– I så fall ville det vært en sensasjon, sier han.

Vil endre tankegangen om viruset

Så hva skal gjøres for å få bukt med ILA-smitten? Det diskuterte næringa under et møte i Harstad, sammen med Veterinærinstituttet og Mattilsynet.

– Konsekvensene er kjempestore og dyre. I tillegg er det samfunnsmessige konsekvenser da man må ta ut den syke fisken. Det har man kort frist på slik at man kan opprettholde en optimal fiskevelferd, sier daglig leder Fredd Wilsgård.

Han mener regelverk, rammevilkår og beredskapsplaner mot viruset må endres. Han vil rett og slett endre tankegangen rundt ILA.

– Det er ekstremt viktig, for det finnes kun de gode løsningene om næringa og forvaltninga klarer å jobbe i lag og være enig om hvordan vi skal angripe dette. Noe som burde være oppnåelig når vi akkurat har samme målsetting. Nemlig å ikke ha sykdom.

Wilsgård fiskeoppdrett

HAR VÆRT RAMMET: Wilsgård fiskeoppdrett har selv fått merke hvor store konsekvenser et ILA-utbrudd utgjør.

Foto: Wilsgård Fiskeoppdrett