Hopp til innhold

Hvem var «Sniken»?

Nå kan du studere «Sniken» og de andre helleristningene i Alta hjemmefra. Helleristningene har nemlig kommet seg ut på internett.

Kalkering av Ole Pedersen 9

Med bøyde knær og armene foran seg har mange stusset over hvem «Sniken» var.

Foto: Karin Tansem / Karin Tansem, VAM

– Vi har en favoritt blant flere. Han kalles gjerne «Sniken». Han står alene midt i et av feltene, sier arkeolog Lars Julsrud fra Alta Museum.

Helleristningene i Alta er nå tilgjengelig på internett. Bare noen tastetrykk unna så kan folk navigere seg rundt og se på helleristningene fra hvor som helst i verden.

«Sniken» er dermed en av de mange helleristningene du kan studere nærmere.

– Det er en liten menneskefigur, og man ser han fra siden. Han går litt bøyd, med bøyde knær og armene foran seg. For mange år siden hadde vi en skoleklasse her, og de skulle tolke «Sniken». Noen mente han var syk, sier arkeolog Karin Tansem.

– Han er i hvert fall liten og søt, skyter hun inn.

En annen teori er at «Sniken» prøver å lokke til seg reinsdyr i forbindelse med jakt.

Lars Julsrud

Arkeolog Lars Julsrud presenterte det nye nettstedet i forrige uke.

Foto: Gyda Hesla

– Ekstremt kult

Helleristningene i Alta har vært på UNESCOs verdensarvliste siden 1985. I det nye bergkunstarkivet er det både kart, bilder, fotografier, forklaringer og søkemuligheter.

– Dette er ekstremt kult, sier arkeolog Lars Julsrud.

Han forteller at det er viktig å tilgjengeliggjøre slik at alle kan finne sin favoritthelleristning. Ikke bare blant de som ligger lett tilgjengelig langs veien, men også de som enten ligger uframkommelig til eller sogar skjult under snø.

Bergkunst

Slik ser helleristnings-sidene til Alta Museum ut.

Foto: Skjermdump fra Alta museum

Unikt

Museumsdirektør Harriet Hagan sier at nettsamlingen i Alta er unikt, ikke bare i landet.

– Det finnes ikke så mange slike detaljerte samlinger i hele verden, sier hun.

Årlig kommer omlag 40.000 mennesker innom verdensarvsenteret for bergkunst.

– Dette setter jo Alta på verdenskartet, rett og slett, sier hun.

Riksantikvaren har brukt omlag 5,5 millioner kroner på prosjektet fra 2010 og fram til i dag.

– Vi veldig begeistret over å se resultatet, sier riksantikvar Eva Valderhaug.

Videoambisjoner

– Utviklingen av et digitalt arkiv for bergkunsten har vært et sentralt prosjekt ved Alta Museum de siste årene. Prosjektet er en del av Alta Museums oppgaver i forvaltningen av verdensarven. Disse utføres med midler fra Riksantikvarens Bevaringsprogram for verdensarven og tilskudd fra Finnmark Fylkeskommune, forteller Julsrud.

Han forklarer at Alta Museum etterhvert skal samle og tilgjengeliggjøre et omfattende og variert materiale i Bergkunstarkivet.

– I første omgang fokuserer vi på etablere et grunnleggende visuelt dokumentasjonsmateriale av høy kvalitet, som dekker så mye av bergkunsten i Alta som er praktisk mulig. Ettersom tiden går skal arkivinnholdet også utvides med forvaltningsdokumenter, litteratur, videoer og medieoppslag tilknyttet Altas verdensarv, sier han.

Helleristninger i Alta

Helleristninger i Alta.

Foto: Knut Helskog

Flere nyheter fra Troms og Finnmark