– Jeg tror det er historisk. Og et naturfenomen av verdensformat. Hvor ellers kan du se så mye hval nærmest fra stuevinduet, spør Sigurd Richardsen.
Han er rådgiver i fiskeridirektoratet. Richardsen tror ikke at det har vært så mange finnhval i Varangerfjorden på 140 år.
– Jeg så opp mot 100 hundre dyr i havet. Hele fjorden så ut som en slette med geysir som blåste. Helt fantastisk! Varanger er full av hval.
– Det er spektakulært for oss som får oppleve dette. Å se alle disse hvalene kan være en «once in a lifetime»-opplevelse, sier Øyvind Zahl Arntzen.
Zahl Arntzen fikk i går en meldingen om at det var observert knølhval i området.
Søndag ettermiddag var han ute for å ta bilder av hvalene som svømmer rundt Varangerfjorden i Øst-Finnmark.
– Jeg kan ikke huske at det har vært så mye hval langs fjorden. Det har nok ikke skjedd på flere tiår.
Havets jungeltelegraf
– Ryktet går nok sikkert blant hvalene om at det er god mat i Varangerfjorden, og da kommer nok flere hvaler til, sier hvalforsker Audun Rikardsen.
En ikke skal kimse av hvalenes jungeltelegraf, skal en tro Rikardsen. Ryktet går nemlig raskt under vann i form av at mange hvalarter lager lyd som rekker langt.
– Mat er oftest grunnen til at hvalene samles et sted i flokk her i nord.
De gode matforholdene, som trekker hvalen til Varangerfjorden, kan handle om at det er mye lodde fra Barentshavet som har trukket inn der for å gyte der i disse tider. Da følger ofte hvalene etter.
– Sild, krill og lodde er de viktigste byttedyrene for bardehvalene. God forvaltning av disse byttedyrene gir også mer mat til hvalene, noe som kan bidra til at vi nå ser mye hval i Varangerfjorden. Det er et godt tegn!
– Et økosystem i full aktivitet
Richardsen i Fiskeridirektoratet forteller at fuglene i området har god nytte av hvalen langs fjorden.
– Hvalene presser opp lodda, slik at fuglene får tak i de – et økosystem i full aktivitet.
At det er mye hval i området vil ha ringvirkninger for økosystemet, spesielt under vann.
– Hval skaper en balanse i økosystemet. Pattedyret regulerer bestander både fra toppen av næringskjeden med at de spiser av overskuddet av fiskebestander, men også fra bunnen av næringskjeden ved at de gjødsler havet med næring fra avføringen. Det gir mer næring til planteproduksjonen, som dyreplanktonet er avhengig av, som igjen er næring for fisker som sild og lodde, sier Audun Rikardsen.
– Mennesker blir fascinert av hval
Ringvirkninger kan det også få for lokalbefolkningen.
– Hvalene i Varangerfjorden kan være med på å skape en større interesse og entusiasme for hva som skjer i havet.
– Bare se på knølhval og spekkhoggerne som har oppholdt seg i fjordene her nord om vinteren, og ikke minst på Hvaldimir. Mennesker blir lett fascinert av disse havets kjemper, sier hvalforskeren.
Det er Zahl Arntzen enig i.
– Jeg håper at befolkningen får øyene opp for de naturverdiene vi har her, enten det er hval eller fugl.