Advarer mot å regne slibrige kommentarer som nordnorsk kultur

Kranfører Svein Magne Mienna på Sørøya i Finnmark mener han bare fleipet, men han er dømt for å forulempe to inspektører fra Fiskeridirektoratet med seksuelt ladede kommentarer.

Straffen er en bot på 12.000 kroner. Så små saker havner sjelden i Høyesterett, men det skjedde i dag.

Fiskeridirektøren vil beskytte sine kvinnelige ansatte mot trakassering i fremtiden, og håper Høyesterett er like tydelig som tingretten og lagmannsretten.

Begge dømte Mienna enstemmig.

Kommentarene falt mens kvinnene var på inspeksjon på kaia i Breivikbotn i mars i fjor. Forulempingen Mienna er dømt for, pågikk over tre dager.

Lagmannsretten har understreket at uttalelsene må ses i kontekst.

Mienna var straffet for trakassering av den ene inspektøren året før, så tonen var ikke på noe vis spøkefull og jovial da de møttes igjen, sa aktor Torstein Lindquister i retten i dag.

Den mest alvorlige kommentaren var denne:

«Kanskje dere skal hoppe om bord, så de kan få litt bedre fangst, de har jo klaget på at de får så lite fisk.»

Mienna har innrømt at han viste til myten om haill: At den som nylig har hatt sex, også har hell i fisket.

Dommene legger til grunn at han i realiteten ba inspektørene om å ha sex med fiskerne.

– Spøkefullt tilsnitt

Haill betyr drag – på det annet kjønn og på fisken, sa forsvarer Brynjar Østgård i sitt innlegg for Høyesterett.

Han ville tone ned alvoret i kommentaren.

– Haill-myten har levd i Nord-Norge i generasjoner. Men myten har ikke noe nedsettende, kvinnediskriminerende eller sexistisk ved seg. Det er en nokså nøytral kulturhistorisk myte, og den har et spøkefullt tilsnitt, sa Østgård.

– Om man betrakter det som noe slibrig og lummert, gjør man kysten urett.

Fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen har liten sans for beskrivelsen, som han lettere sarkastisk kaller «nasjonalromantisk».

– Haill kan i aller høyeste grad brukes i en slibrig setting, og det var det som skjedde her, sier Bakke-Jensen til NRK.

– Haill er nordnorsk sjargong, men det er det mye som er. Dette er en sjargong vi ikke kan tillate når vi er på jobb. Det er seksualisert språk og atferd som forsøker å redusere autoriteten til offentlige tjenestepersoner. Det er faktisk ikke sånn vi kan ha det.

Nye tider

Da saken gikk for Hammerfest tingrett, trakk forsvareren frem noe Høyesterett skrev i 1991.

Da hadde de akseptert en frekk kommentar om at to damer «var ute og luftet musa».

Tingretten slo fast at dette er en forlatt moraloppfatning.

Også aktor Torstein Lindquister la vekt på at vi har hatt en generell samfunnsdebatt og en metoo-bevegelse som har skjerpet kravet til hva man kan tillate seg å si.

Han ser ikke bort fra at saken mot Mienna kunne ha stilt seg annerledes for bare ti år siden.

– Ting skjer, samfunnet går videre, man får en annen oppfatning. Noe jeg har oppfattet har vært tilfellet de siste seks–sju årene.

Vilje til å bli krenket

Brynjar Østgård var enig et stykke på vei, men mente pendelen fort kunne svinge for langt den andre veien.

Han var skeptisk til at «stemningen i samfunnet» skal styre det.

– Stemningen skifter fort i sosiale medier i dag. Plutselig er et kulturuttrykk tabu. Derfor må man være forsiktig med å hoppe på det som tilsynelatende er en allmenn oppfatning om grensene for det akseptable.

– Viljen til å føle seg offended i vårt samfunn er adskillig høyere i dag enn for kort tid siden. Der ligger det et faremoment som Høyesterett må ta i betraktning.

Østgård var også kritisk til å bruke straff i en slik sak. Han mente konflikten var av en type som kunne løses på mye lavere nivå, ved at Fiskeridirektoratet tok den opp med ledelsen for fiskebruket der Mienna jobber.

Vil beskytte de ansatte

Fiskeridirektøren sier de vurderte nøye om de skulle anmelde saken, fordi de visste den ville bli en belastning.

Bakke-Jensen synes mange av reaksjonene i sosiale medier har vært svært usaklige.

– Det er viktig for oss å få dratt opp en linje for hva som er greit å si. Vi skal rekruttere unge mennesker, vi skal konkurrere om de beste hodene. Da må arbeidsforholdene være på plass.

Bakke-Jensen sier det er en kamp som også må tas på vegne av samfunnene langs kysten i nord.

– Hvis vi skal bli sett på som lokalsamfunn der denne typen adferd er «kultur», da begynner vi å få problemer med å få folk, særlig kvinner, ut til lokalsamfunnene. Det tror jeg ikke noen vil.