Russiske gjester er uønsket ved hotell i Tromsø

– Dette er en politisk markering om at vi har sympati for Ukraina. Dette er vår måte å markere at det som skjer i Ukraina ikke er greit.

Det sier Idar Gabrielsen som eier den lokale hotellkjeden Enter i Tromsø. Til sammen har de tre hotellene 600 senger.

Samtidig som de tilbyr ledige rom til ukrainske flyktninger, har de hengt opp en plakat i hotellresepsjonen, der det går klart fram at russiske gjester ikke er velkommen.

– Vi har ikke satt en stopper for russiske gjester, vi har sagt at vi ikke ønsker russiske gjester ved våre hoteller. Vi har tilbudt ukrainske flyktninger å bo her gratis, og da syns vi det er dårlig takt og tone at det bor russere på samme hotell, sier Gabrielsen.

Det var Nordlys som omtalte saken først.

Massiv kritikk

Siden da har det stormet rundt hotellet.

– Vi har fått massiv kritikk, særlig på sosiale medier. Folk har ilagt oss motiver vi ikke har. Folk tror vi er drevet av hat og uvilje mot det russiske folk, hvilket vi ikke er.

– Er du sikker på at dette er lovlig?

– Nei, det er jeg ikke sikker på. Det er nok i gråsonen, sier han.

– Men vi har ikke nekta noen å komme. Om det kommer en russer og vil sjekke inn blir vedkommende ønsket hjertelig velkommen, og vil ikke bli diskriminert. Vi har ingen forutinntatte holdninger til russere eller andre, og vi behandler dem som enhver annen gjest. Det er kun en politisk markering.

I tillegg til å tilby ledige lokaler til kommunen for innkvartering av flyktninger, har hotellkjeden donert 100.000 kroner til Ukraina.

Ville ikke ha kjøreskoleelever som støttet Putin

Hotellkjeden er ikke den eneste Tromsø-bedriften som vil markere sitt ståsted. Torsdag bestemte kjøreskolen Wright seg for å nekte å ta imot russiske elever som støttet Putin.

De ville spørre alle sine russiske kjøreskoleelever hvilket standpunkt de hadde til krigen i Ukraina før de lot dem få kjøretimer.

– En kjørelærer må ha kjemi med eleven sin. Vi sitter i en bil sammen. Dersom en elev sympatiserer med Putin i denne saken, er det en person jeg ikke ønsker å ha i min bil, sa avdelingsleder Øystein Pedersen til avisa Nordlys.

Fredag gikk imidlertid kjøreskolen bort fra planen. Det eneste de fortsetter med nå, er å ha skilt med det ukrainske flagget på i skolebilene. På skiltene står det «Stop War».

– Man blir frustrert over ikke å kunne gjøre noe, og da blir man sint. Jeg så jo fort at dette ble helt feil. Gjør du en feil, så får bare rette opp i det. Flagget er budskapet, og det er sterkt nok i seg selv, sier avdelingsleder Øystein Pedersen til NRK.

– Diskriminerende

Olga Goldfain er lokalpolitiker i Tromsø og er selv russisk. Hun er opprørt over at aktører ønsker å utestenge russere, og mener tiltakene er diskriminerende.

– Det er viktig at bedriftene er solidariske med Ukraina, men det kan ikke gjøres med diskriminerende tiltak.

Hun mener aksjoner som innebærer utestengning av russere kan føre til mer stigmatisering og splittelse i samfunnet.

Selv om Goldfain er negativ til utestengningen, mener hun hotellene har gjort noe riktig.

– De har donert og åpnet hotellene sine for ukrainske flyktninger. Det er det de kan gjøre for å hjelpe.

– Kan være lovstridig

Mariette Lobo er fagdirektør hos Likestillings- og diskrimineringsombudet. Hun sier det er viktig å skille mellom enkeltpersoner med russisk bakgrunn og det standpunktet folk har om hva den russiske staten gjør og den russiske statens krigføring.

– Man kan ikke ansvarliggjøre enkeltpersoner fra Russland for krigen. Det er veldig viktig å ikke innføre tiltak som rammer russere generelt.

– Men i hvilken grad er det innenfor loven å gjøre det de gjør på hotellet?

– Ut fra likestillings- og diskrimineringsloven og ut fra straffeloven er det ikke innenfor loven hvis en hel gruppe nektes tilgang til å bruke hotellet uten saklig grunn.

Hun viser til Likestillings- og diskrimineringslovens paragraf 6, som sier at det er forbudt å diskriminere ut fra etnisitet eller nasjonal opprinnelse.

Straffelovens paragraf 186 sier at det kan være straffbart å nekte noen tilgang til varer og tjenester på grunn av etnisk opprinnelse. Slike lovbrudd kan straffes med bot eller fengsel inntil seks måneders fengsel.

Lobo legger vekt på at de må klare å skille mellom hvem som har ansvar for krigen.

– Mange russere har det vanskelig nå og synes denne krigen er forferdelig. Man skal likebehandle folk i tilgang til varer og tjenester, også når det er krig, sier hun.

–Man må også tenke på hvilke signaler man gir ut til samfunnet om man legitimerer at en gruppe forskjellsbehandles.