– Fint å få lønn for å hjelpe gamle mennesker

– Det som er så fint med Norge, er at her får vi lønn for å hjelpe gamle mennesker. I Nepal er det ikke sykehjem. Der må man bli hjemme og ta seg av de gamle. Kun de rike kan leie inn hjelp, sier Junu Neopaney.

36-åringen fra Nepal jobber ved Alta omsorgssenter og skal ta fagbrev om få måneder. Og hun er ikke alene.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det er helse- og oppvekstfag som fortsatt troner på topp blant innvandrere på yrkesfag. 52 prosent av innvandrerelever er i yrkesfaglig opplæring på videregående skole, mens 48 prosent er i et studieforberedende utdanningsprogram.

Nadine Bratholmen i SSB sier at helsefag er utdanningsprogrammet med flest voksne. Og kvinnene dominerer.

– Uavhengig av alder er 36 prosent innvandrerkvinner registrert på helse- og oppvekstfag. For kvinner i den øvrige befolkningen var dette 16 prosent, altså en forskjell på 20 prosentpoeng, sier Bratholm.

– Ikke klart oss uten

Inger Johanne Kristensen er virksomhetsleder ved Alta omsorgssenter. Hun sier at blant kommunenes 69 faste sykehjemsansatte kommer 25 fra andre land enn Norge.

– Vi hadde ikke klart oss uten innvandrerne. Så enkelt er det, sier hun.

Hvorfor så mange innvandrere trekkes mot helsefag har ikke forsker Elisabeth Hovdhaugen ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), noe klart svar på.

– Årsaken til at det er slik er et relativt uutforsket område, men det kan kanskje henge sammen med mulighetene for en sikker jobb. Dette er jo jobber man ikke kan rasjonalisere bort, sier forskeren.

– Tror du innvandrere, kanskje særlig de som har kommet som flyktninger, kan ha større ønske om trygghet, enn nordmenn?

– Det vet jeg ikke, men det er jo sannsynlig, mener Hovdhaugen.

Gir seg ikke

Bjørg Ringseth Sivertsen jobber ved opplæringskontoret i Finnmark, som har ansvaret for å ta yrkeselevene gjennom fagprøven. Hun tror innvandrerne har et ønske om å hjelpe.

– Veldig mange sier til oss at de liker å jobbe med mennesker og de liker å hjelp syke folk. Det er ofte begrunnelsen de gir. Også ryktes det dem imellom at her er det gode jobbmuligheter, sier hun.

– Klarer de fagprøven lett?

– Ja, de fleste klarer det på første forsøk, men for noen kan språket være en utfordring. Men selv om de ikke lykkes første gang, så gir de ikke opp, sier Ringseth Sivertsen.

Flykter fra kulda?

Hun forteller at i mange finnmarkskommuner er det nesten utelukkende innvandrere som får læreplass i helsetjenesten.

– Det er fordi det noen steder bare er innvandrere som søker. Men tilbakemeldingene fra arbeidsgiver er at de er godt likt og at det går bra med de fleste, sier hun.

En utfordring med innvandrerne er at mange forlater Finnmark etter at de har fått fagbrev.

– Mange blir, men mange velger også å flytte sørover. Ofte har de et større nettverk og venner lenger sør. Også er det noe med klimaet her i nord som kan være vanskelig for dem å takle. Men det får vi gjort lite med, sier hun.

I Finnmarks største by opplever ikke Inger Johanne Kristensen ved Alta omsorgssenter at innvandrere med fagbrev reiser vekk. Og glad er hun for det.

Virksomhetslederen er nemlig storfornøyd med denne arbeidstakergruppen.

– De er stabil, de kommer på jobb og er interessert i å jobbe. De er ikke de mest kravstore, sier hun.

– Eldre i Norge har ikke vokst opp med innvandrere. Aksepterer de eldre å bli stelt av en med utenlandsk bakgrunn?

– Det kan kanskje være at de er litt usikker i det første møte, særlig hvis det er en pleier med veldig mørk hudfarge. Men så lærer de dem å kjenne og da blir de utrolig glad i dem, sier Kristensen.

– Hvorfor blir de det tror du?

– Det er noe med respekten de har for eldre. De går inn i jobben med en ydmyk holdning. De setter kanskje pris på å være med de eldre på en annen måte enn oss nordmenn, sier hun.

I dagligstua ved Alta omsorgsenter sitter Gunnar Sønvisen og koser seg med hopprenn på TV. 83-åringen har ingenting å utsette på pleien han får fra Junu og de andre innvandrerne som jobber der.

– De er flinke. Og ikke bare det. De er snille også, er attesten fra Sønvisen.

Junu Neopaney ser frem til et yrkesliv innen helse og omsorg.

– Ja. Jeg synes det er koselig å hjelpe gamle mennesker og jeg liker godt kollegene mine. Vi har godt samhold. Jeg trives, sier Neopaney.