Skal bruke 2 milliarder på Norges kanskje dårligste veier

Troms er kjent for å ha de dårligste fylkesveiene i hele landet. Nå setter fylkeskommunen av hele 2 milliarder i en reinvesteringsplan. Det skal gi 1100 km reinvestert vei.

– Det er et historisk løft for fylkesveinettet i Troms. Etterslepet har økt i mange år uten at man har tatt store grep for å dimensjonere veinettet for tungtransporten og folk som bor her, sier fylkesråd for samferdsel, Agnete Masternes Hanssen (Ap).

– Det er enormt viktig for regionen vår.

Posisjonen i fylkestinget vil prioritere de dårligste veiene først. Fylkesrådet vil komme tilbake med flere forslag ved neste fylkesting som er i mars 2022.

Bevilgningene tas fra samferdselsbudsjettet og betyr at store investeringsprosjekter, som for eksempel Langsundforbindelsen, utsettes til 2025.

Umulig å vedlikeholde på vinteren

Troms bruker mellom 100 til 200 millioner kroner på å nød-reparere av veinettet hvert år.

Den største utfordringen er at store deler av fylket ikke er laget for å tåle tungtransport. Spesielt fiskerinæringen har store problemer med å frakte varene sine.

– Fylkesveiene i Karlsøy har vært et sorgens kapittel i mange år, sier ordfører Mona Benjaminsen i Karlsøy kommune.

Etter flere år med møter med fylkesrådet og samferdselsdivisjonen, fikk hun beskjeden om at fylkestinget har vedtatt at fylkesvei 863 nå skal utbedres.

– Den er i en sånn tilstand at det nesten ikke er mulig å vedlikeholde om vinteren. Så har vi også naturligvis andre fylkesveier som er i veldig dårlig tilstand, sier ordføreren og ramser opp veiene på Vannøya, Ringvassøya og Rebbenesøya.

Fylkesvei 863 er imidlertid i særstilling. Det er på denne hullete, smale og svingete veien at all gods fraktes inn og ut av kommunen. Det er også på denne veien dagpendlere møter godstrafikken.

Nå håper ordføreren at det vil bli lettere for både kommunen og næringslivet å rekruttere og beholde ansatte.

Tyr til regjeringen

2 milliarder er likevel langt ifra nok.

Troms og Finnmark har et samlet etterslep på vedlikehold av veinettet på 10 milliarder. Derfor ber fylkesrådet regjeringen om å bevilge mer midler gjennom et nasjonalt etterslepsprogram.

– Det er et punkt i Hurdalsplattformen, så jeg har en klar forventning om at dette vil følges opp. Det vil være et løft for hele regionen, for folk som bor her og næringsutvikling med tungtransport, sier Masternes Hanssen.

Statssekretær i samferdselsdepartementet Mette Gundersen (Ap) berømmer fylkestinget for at de vil gjøre noe med etterslepet på fylkesveiene.

– I Hurdalsplattformen har regjeringen vært tydelig på at vi tar vedlikeholdsarbeidet på største alvor. Vi ønsker å utarbeide en plan sammen med KS og fylkene om hvordan vi kan gjøre dette på best mulig måte, sier Gundersen.

Hun sier at regjeringen vil vise dette i de kommende statsbudsjettene.

– Jeg kan ikke si noe om kroner og øre, men det ligger i kortene at vi ønsker en større satsing på dette, sier Gundersen.

Kritisk til pengebruk

Onsdag vedtok fylkestinget at de skal begynne med prosessen for å dele opp Troms og Finnmark. De oppretter tre utvalg for å gjennomføre jobben – ett for Troms, ett for Finnmark og ett utvalg for felles saker. Forslaget om at innbyggerne skulle få si sin mening i en folkeavstemning, ble nedstemt.

Samferdselsråd Agnete Masternes Hanssen sier at fylkestinget fortsatt jobber med å utvikle regionen selv om de jobber med oppsplittingen parallelt.

Men opposisjonen reagerer på at flertallet vil sette av 2 milliarder kroner ekstra til fylkesveier i Troms.

– Jeg registrerer at posisjonen fjerner kravet om at gjeldsgraden ikke skal overstige 10 prosent innen utgangen av økonomiperioden. Man kan jo spørre seg hvor økonomisk ansvarlig det er, sier Benjamin Nordberg Furuly (H) i plan- og økonomikomiteen.

– Også tenker jeg at det setter fylkesrådet i et veldig spesielt lys vis når posisjonen omprioriterer på 2 milliarder kroner. Det hadde vi ikke klart å komme på i opposisjon en gang.