Frykter vindparken vil ødelegge drikkevann og lakseelv

Det er solgt inn som et grønt industrieventyr. Men nå går vindkraftmotstanderne til kamp mot anlegget på Rákkočearru (Raggovidda) i Øst-Finnmark.

Organisasjonen Motvind Nord har skrevet brev til Olje- og energidepartementet og bedt dem stoppe en planlagt utvidelse.

De hevder at mikroplast og giftige utslipp kan skade laksen i Storelva og ødelegge drikkevannskilden til hele Berlevåg.

– Det er en gambling med naturmiljøet og det rene drikkevannet. Man kan ikke tolerere en sånn risiko i nærheten av en viktig funksjon, sier Ragnhild Sandøy i Motvind Nord.

Dette er påstander som utbyggeren Varanger Kraft avviser.

Utsatt bygging

Anlegget til Varanger KraftVind AS har blant de beste vindforholdene i Europa, og selskapet fikk opprinnelig konsesjon til å bygge det enda større.

Men de fikk ikke begynt på det siste byggetrinnet innen fristen. Problemet var at det manglet høyspentnett til å sende strømmen ut på markedet.

Nå skal de løse det problemet med en storstilt industrisatsing i det lille fiskeværet Berlevåg. Strømmen skal etter planen brukes til produksjon av hydrogen og ammoniakk, mens overskuddsvarmen skal brukes i drivhus og landbasert fiskeoppdrett.

Selskapet har bedt om utsatt frist for å sette i gang byggingen av det siste trinnet. De har støtte fra Berlevåg kommune. Men NVE har sagt nei, og nå har departementet siste ord i saken.

Mener lovverket er brutt

– Her har myndighetene mulighet til å stoppe og ikke gjøre skaden større, men det tar uansett ikke bort skadene fra de første byggetrinnene, sier Ragnhild Sandøy.

I brevet hun har skrevet til departementet, heter det at flere lover er brutt. De mener at det mangler konsekvensutredning og utslippstillatelse, og at det ikke har vært nødvendig høring om planene.

– Til vår forskrekkelse ser vi at man bygger i nedbørsfeltet til vassdraget som gir drikkevann i Berlevåg. All fiskeindustrien er koblet på vannverket som har sitt vann fra området vindkraftanlegget står i og virker inn på, sier Sandøy til NRK.

Hun mener at både mikroplast fra rotorblader, utslipp av olje og kjemikalier av typen bisfenoler utgjør en risiko.

– Vi advarer sterkt, og ber om at det ikke blir gitt utsatt frist for trinn 3.

• Les: Brev fra Motvind til OED om Rákkočearru vindkraftverk

Avviser trusselen

Direktør for samfunn og kommunikasjon i Varanger Kraft, Stein Mathisen, sier han er overrasket over det Motvind Nord skriver.

– Vi kjenner oss ikke igjen i påstandene. Vi har ikke brutt noen lover eller krav på noen som helst måte, sier han til NRK.

– Påstandene om utslippskrav er uriktige. Det var ikke noe krav om dette da vi fikk konsesjon, for det skal i utgangspunktet ikke slippes ut noe fra en vindkraftpark.

Mathisen sier at de ikke slipper ut avisingsvæske. De fjerner isingen med tinekabler, ikke kjemikalier.

– Risikoen for utslipp av hydraulikkolje er størst i anleggsfasen. Vi har strenge rutiner for å ivareta kravene. I tilfelle utslipp er vi så heldige at grunnen på Raggo er veldig absorberende. Vi kan grave vekk løsmasser og grus som måtte være forurenset.

Mathisen sier de har en lang tradisjon med veldig god dialog og samarbeid med reindrifta. Den omfatter også forskning på hvordan anleggene påvirker reinen.

– Vi har en avtale som er tegnet i starten av utbyggingen som regulerer forholdet mellom partene for hele vindparken. Vi har fått en konsesjon for et definert område med en definert kapasitet. Alle avtaler baserer seg på den konsesjonen.

Reindrifta føler seg lurt

Frode Utsi er leder for det lokale reinbeitedistriktet, og sier at den gode dialogen med kraftselskapet har brutt sammen for lengst.

– Det er bare pisspreik. Vi har ingen dialog, sier Utsi til NRK.

Han sier konsekvensene av vindkraftverket er blitt mye verre enn de kunne forutse.

– Dette har fått konsekvenser som ingen ante da det startet. Forskerne sa det ikke ville bli forstyrrelser, men nå ser vi noe annet.

Erfaringen har vist at reinen holder seg opptil 10 km unna på klarværsdager, når vindturbinene er godt synlige mot horisonten.

Ifølge Utsi har distriktet slaktet ned fra 8000 til 4000 rein for å møte myndighetenes krav. Når vindkraft tar beiteland, må de kutte enda mer – og noen må gi opp å leve av reindrift.

• Les Multiconsults utredning av miljøkonsekvensene: Notat om reindrift, fjellrev og snøugle på Raggovidda

Flest lokale eiere

Varanger KraftVind har fått inn en utenlandsk eier, men har beholdt 51 prosent og kontroll over vindkraftanleggets drift og utvikling. Det siste byggetrinnet på 103 megawatt eier de helt og holdent selv, sier Stein Mathisen.

– Varanger Kraft består av eiere og ansatte fra hele Øst-Finnmark. Vi bor jo her, og vi vil ikke på noen måte utsette vårt nærmiljø for langvarige negative konsekvenser. Vi er ikke et hvilket som helst selskap som bare skal utnytte naturen, sier han.